Ny bok avslører positiv koronatest i januar 2020:

Situasjonen på Svalbard satte regjeringen i beredskap

Journalist Lilla Sølhusviks bok om direktør i FHI, Camilla Stoltenberg, blir sluppet i dag. Historien starter på Svalbard.

Longyearbyen sykehus mottok de første positive koronaprøvene i januar 2020.
Longyearbyen sykehus mottok de første positive koronaprøvene i januar 2020.
Publisert

– Vi har ledd mye når vi har lest i Svalbardposten at det aldri har vært en positiv koronaprøve på Svalbard, sier internasjonal direktør Kim Holmén i Norsk Polarinstitutt.

Han var i Kina i januar i fjor, i byen Qingdao, hvor han deltok på en konferanse om verdenshavene. Der fikk han besøk fra korona-episenteret Wuhan, av en kompis med hans barn.

«Yngstemann likte seg spesielt godt i Holméns fang, særlig når han fikk lov til å dra i det lange, hvite skjegget hans», skriver Sølhusvik i boken Året som aldri tok slutt.

26. januar, to dager etter at han kom hjem til Longyearbyen, våkner Holmén med feber. Han hadde følt seg dårlig de siste dagene, men ikke tenkt noe ekstra over det. Men med det som senere skulle bli erklært som en pandemi i tankene, tok han kontakt med sykehuset i Longyearbyen.

– Jeg har ikke for vane å kontakte sykehuset for vondt i halsen og litt feber, men jeg ringte dem fordi jeg visste at sykdommen var på gang, forklarer Holmén.

Da han dro fra Kina var det allerede uro i landet, og de ble blant annet lovet ansiktsmasker på flyet. Men leveransen var vanskelig, så det ble med tanken.

– Man hadde ikke forstått alvoret i Kina, og i Norge var det heller ingen som trodde at viruset skulle komme hit, sier Holmén.

Slapp restriksjoner

Det var samme beskjed han fikk fra smittevernlegen på sykehuset i Longyearbyen: «Jeg tror jo ikke du kan ha det Wuhan-viruset», står det i boken. Men legen går med på å ta en koronatest av Holmén og konen, og sender en sykepleier for å utføre testene.

«Sykepleieren ber ekteparet slå av utelyset mens hun står utenfor i mørket og tar på seg full smitteverndrakt. Hun ønsker ikke at naboene skal se henne, og kanskje bli redde», beskriver Sølhusvik.

– Man ville ikke skape unødvendig uro, var beskjeden vi fikk. Vi var lojale og gjorde ikke mye ut av det, sier direktøren, som forøvrig ble omtalt som «isbjørnjegeren» da myndighetene ble gjort oppmerksom på situasjonen.

Kim Holmén og kona Janet testet begge positivt for koronaviruset i januar 2020.
Kim Holmén og kona Janet testet begge positivt for koronaviruset i januar 2020.

Mer om det senere.

Noen dager etter at testene ble tatt, ble Holmén frisk etter en runde med antibiotika for det man trodde var halsbetennelse.

I løpet av uken uteblir testsvarene. Han tar kontakt med sykehuset i Longyearbyen onsdagen, men de har ikke fått svar på testene og er usikre på om UNN i det hele tatt har fått dem.

Han får likevel beskjed om at han kunne gå tilbake på jobb og ellers leve som normalt.

– Jeg var litt undrende til at vi slapp restriksjoner til tross for at vi ventet på prøvesvarene. Men man skal stole på det legen sier, så jeg forholdt meg til beskjeden han ga, sier han.

Dagen etter, torsdag 30. januar, erklærer Verdens helseorganisasjon at koronaviruset har utløst en global folkehelsekrise. Samme dag publiseres en sak i Svalbardposten, med tittel «Koronaviruset: Har prosedyrer og isolat».

«4500 mennesker er smittet, og i overkant av 107 er døde, som en følge av det såkalte koronaviruset. Avdelingsleder ved Longyearbyen sykehus, Bente Brataas, forteller at de følger de generelle anbefalingene de får. Avdelingsleder Bente Brataas mener at det ikke er særlig sannsynlig at smitten skulle dukke opp her, tross det høye antallet turister fra Asia.

– Man kan aldri garantere seg, men det virker som om de har tatt grep i området hvor smitten har spredt seg. Jeg kan ikke se for meg at det er en spesiell fare for at det skal oppstå her, sier hun».

Sysselmann i karantene

Samme dag skulle Holmén være med på en debrief etter isbjørnhendelsene i byen julen 2019, og dro til sysselmannsgården for å delta på denne. Da saken havnet på toppledelsens bord fikk de vite at han hadde noe med isbjørn å gjøre, derav navnet «Isbjørnjegeren».

«Holmén og Askholt er gamle kjente, så de klemmer hverandre både når han kommer og når han drar igjen», skriver Sølhusvik om møtet på Skjæringa.

I dag, onsdag, utkommer boka Camilla Stoltenberg. Året som aldri tok slutt, skrevet av NRK-journalist Lilla Sølhusvik.
I dag, onsdag, utkommer boka Camilla Stoltenberg. Året som aldri tok slutt, skrevet av NRK-journalist Lilla Sølhusvik.

Torsdagen dro Holmén og kona til Tromsø, for å være på hytta på Karlsøy. Dagen etter kommer telefonen fra legen i Longyearbyen: Begge prøvene var positive. De får beskjed om å isolere seg på hytta, mens sysselmann Kjerstin Askholt er på Polarjazz-konsert med kolleger når de får en tekstmelding om at Holmén har testet positivt, og at de diskré må forlate konserten for ikke å skake opp folk.

«I Oslo sitter helsetoppene i krisemøter. Sysselmannen på Svalbard og hele ledergruppa hennes er i karantene og halve regjeringen er i alarmberedskap».

«Helseminister Bent Høie får beskjed om dette idet han er på vei inn til regjeringens årlige vinterfest på Akershus festning i Oslo. Han får varslet statsministeren og utenriksministeren, som allerede er kommet til festen. Helsedirektør Bjørn Guldvog er ute og går en kveldstur på Sankt Hanshaugen da beredskapssjefen i Helsedirektoratet ringer for å fortelle ham om mulig smitte på Svalbard. Når departementsråden i Helse- og omsorgsdepartementet ringer direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet (FHI), er det for å si at regjeringen ser svært alvorlig på situasjonen. Det skjønner hun godt. Alarmen har gått på Folkehelseinstituttet også. Denne fredagen har helsetjenesten over hele landet fått beskjed om at de plikter å registrere alle eventuelle tilfeller av koronaviruset i Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS), som FHI har ansvar for. Derfor har sykehuset i Tromsø ringt smittevernvakta på FHI, som igjen har varslet sin sjef, som igjen ringte toppsjefen».

Katastrofe for Svalbard

Verken positive prøveresultater i seg selv eller at det skulle komme så tidlig, er ingen overraskelse for FHI. Men at det første viruset skulle oppdages på Svalbard beskrives som katastrofalt, grunnet den lave beredskapen.

Lørdag 1. februar er Camilla Stoltenberg og hele kriseledelsen i FHI. Smitteverndirektør Geir Bukholm, kommunikasjonsdirektør Christina Rolfheim-Bye med flere fra kommunikasjonsgruppa, og avdelingsleder Line Vold med nøkkelarbeidere innen kriseledelse og smittevern er blant dem som var der.

Spørsmålet om å stenge hele Svalbard kommer opp. Helseminister Bent Høie mente de måtte stanse et fly fra Longyearbyen til Tromsø den lørdagen. Men før disse tiltakene ble iverksatt ville man være 100 prosent sikre på at prøveresultatene var riktige. FHI hadde gitt sykehusene opplæring i å analysere disse prøvene, men ikke alle sykehusene hadde fått testet det ut. FHI ville derfor analysere prøvene selv, men flyselskapet nektet å ta med de positive prøvene ombord. Etter telefoner mellom flyselskap, Avinor og Samferdselsdepartementet blir prøvene til Holmén og kona tatt videre med fly.

Samme lørdag, på det som skulle være en avslappende kveld på hytta på Karlsøy, må Holmén og kona kjøre de to timene inn til Tromsø for å avlegge nye prøver. Kontaktpersonen deres i FHI ringer ekteparet for å høre hvordan det går med dem, og legger til at hele FHI, helsedirektøren og halve regjeringen lurer på det samme.

Lørdag ettermiddag, nesten et døgn etter de positive prøvesvarene, kommer de nye prøvesvarene. Et titalls personer venter på disse på FHIs møterom. Camilla Stoltenberg drar hjem for å skifte til mer formelle klær, og kommunikasjonsgruppa og smitteverngruppa setter seg ned for å skrive et utkast til en pressemelding. Timene går, og nå synes de ikke at de kan vente med å gå ut med nyheten lengre. Idet de skal sette i gang sirkuset, kommer prøvesvarene. De var negative.

«Folkehelsedirektøren, helsedirektøren, smitteverndirektøren, kriselederen, kommunikasjonslederen og de andre som har vært på FHI siden morgenen, begynner bare å le. Hva var det hun sa nå? Er ikke isbjørnjegeren smittet likevel? Med alt som er satt i gang?»

Fikk tilfeldig beskjed

Holmén og kona er fortsatt på hytta og har fremdeles ikke fått den nyeste beskjeden. Terje Carlsen, kommunikasjonsrådgiver hos Sysselmesteren, ringer dem på kvelden for å diskutere pressemeldingen om den døde isbjørnen. Han innleder med å si at det jammen var godt at de ikke hadde korona likevel.

– Jeg fikk aldri beskjed om at prøvene var negative, sier Holmén og ler.

Selv følte han seg ganske sikker på at han ikke hadde korona, med tanke på at antibiotikaen tok knekken på det han hadde.

– Men jeg kunne like godt ha fått korona da jeg var i Kina. I min alder er det mange risikoer. På Svalbard har man hatt flaks lenge – det kunne ha kommet med hvem som helst, når som helst, sier han.

På spørsmål om hvordan han har klart å holde dette hemmelig, med tanke på den velberyktede jungeltelegrafen i Longyearbyen, ler han sin kjente og lune latter.

– Det er vel ikke sånn man snakker om. Jeg har fortalt noen venner historien over en øl bare, sier han.

Powered by Labrador CMS