Skredrapport klar

NVE konkluderer med at vi må regne med mange evakueringer hver vinter inntil permanent sikring er på plass.

Slik så det ut i Vei 228 dagen etter skredet. NVE varslet stor skredfare, men ikke at den skulle kunne nå bebyggelsen. Nå er evalueringsrapporten klar.
Slik så det ut i Vei 228 dagen etter skredet. NVE varslet stor skredfare, men ikke at den skulle kunne nå bebyggelsen. Nå er evalueringsrapporten klar.
Publisert
En delegasjon på befaring i Lia etter skredet. Lengst til høyre, Knut Hoseth, fungerende regionsjef i NVE, region nord og direktør i NVE, Per Sanderud (rød jakke).
En delegasjon på befaring i Lia etter skredet. Lengst til høyre, Knut Hoseth, fungerende regionsjef i NVE, region nord og direktør i NVE, Per Sanderud (rød jakke).

Torsdag klokken ni har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) offentliggjort evalueringsrapporten etter skredet som rammet bebyggelsen i Longyearbyen den 21. februar.

Det må legges inn større sikkerhetsmarginer og det må tas hensyn til klimaendringer. Mer informasjon om vind, snødekke og mengde nedbør er nødvendig for å gi bedre varsling, er noen av læringspunktene NVE konkluderer med i rapporten. Konsekvensen er at man må regne med flere evakueringer av skredutsatt bebyggelse hver vinter.

Omriss av skredene som gikk 21. februar. Skredomriss i grønt og utløsningsområder i rødt.
Omriss av skredene som gikk 21. februar. Skredomriss i grønt og utløsningsområder i rødt.

Snødekket
Det regionale snøskredvarselet for Nordenskiöld Land 21. februar var faregrad 4, stor. Det var mye løs snø i terrenget, det ble observert tegn på ustabilt snødekke og det gikk naturlige skred allerede to dager tidligere. Natt til 21. februar var det varslet økende østlig storm med snøbyger.

Tross i at NVE hadde lokale varsel for skredutsatt bebyggelse forutså de ikke skredet som gikk fra Sukkertoppen. Det var varslet enkelte små naturlig utløste flakskred, men ikke noe som kunne nå bebyggelsen.

Skredet som ødela et bygg i Vei 228, startet helt ved toppen av Sukkertoppen. Det lokale snøskredvarselet tok ikke med skred fra toppen som mulig scenario, siden de trodde området ville være avblåst. Det var det ikke. Rapporten peker på at betydningen av et lag med kantkornet snø som hadde dannet seg på gammel og hard skare, kan ha blitt undervurdert.

Et av læringspunktene i rapporten er at utløsningsområder hvor det ikke tidligere har gått skred, bør tas med i vurderingen av skred som kan true bebyggelsen.

Omtrentlig utbredelse av skredene 21. februar i år er merket med rødt. Skadestedet fra skredet i 2015 er merket med grønt.
Omtrentlig utbredelse av skredene 21. februar i år er merket med rødt. Skadestedet fra skredet i 2015 er merket med grønt.

I rapporten står det om selve hendelsen: «Deler av skredmassene stoppet på en mindre terrasse oppe i fjellsiden. Snøen som fortsatte nedover utløste et nytt skred i nedre fjellside som nådde frem til bebyggelsen. Det er ikke tidligere observert skred fra toppen av fjellet, men scenariet var forutsett i tidligere rapporter. Skredet løsnet i et kantkornlag som hadde dannet seg på gammel og hard skare. Fokksnøen som ble samlet i løpet av stormen natt til tirsdag 21. februar dannet flaket som løsnet og nådde ned til bebyggelsen.»

Til sammen seks leiligheter, ble totalskadet. Ingen personer kom til skade i skredet.

Evakuerte husrekke
Etter skredet bestemte Sysselmannen at den øverste husrekka i Lia skulle evakueres på ubestemt tid på grunn av usikkerheten knyttet til skredfaren. I slutten av mars ble det klart at ingen får flytte tilbake til husrekka før snøen er borte.

Mannskaper fra Røde Kors søkte gjennom skredet, som ødela et leilighetsbygg i Vei 228 i februar i år.
Mannskaper fra Røde Kors søkte gjennom skredet, som ødela et leilighetsbygg i Vei 228 i februar i år.

Bakgrunnen for at Longyearbyen fikk lokalt skredvarsel, var skredet som tok to liv i desember 2015.

Læringspunkter:
– Det var tilgang på mye løs snø, det var varslet østlig storm, mer nedbøy og det fantes et svakt lag. I tillegg ble det observert skytende sprekker. I slike situasjoner bør evakuering anbefales, med mindre det lokale varselet med stor sikkerhet kan underbygge at det ikke er nødvendig.

– Utløsningsområder hvor det ikke tidligere har gått skred bør tas med i vurderingen av skredbanene som kan true bebyggelse. Skredfarevurderingen tok ikke med skred fra toppen som mulig scenario, siden de trodde området ville være avblåst. Det var det ikke.

– Kombinasjonen glatt skare løs snø, la forholdene til rette for at skred kan gå langt. Det kan gå skred i Longyearbyen selv ved lite nedbør og kraftig vind. Gode varsler og høyde for usikkerhet er viktig, dersom relevante observasjoner mangler.

– Vurdering av utløpslengde er 'utfordrende i Longyearbyen. Det er små marginer der bebyggelsen står tett inntil fjellsiden. For å gi rom for større feilmargin, bør det i større grad regnes med at skred kan nå bebyggelse.

– Små skred som får stor fart kan gi store skader og gå langt. Faregrad, skredstørrelse og værsituasjoner som anses som typisk skredvær er ikke avgjørende.

– De lokale observasjonene var hyppige og gode nok.

– Klimaet er i endring, og tidligere snø- og skredhistorikk gir ikke nødvendigvis det fulle bildet av dagens situasjon. På kort tid har det gått to skred mot bygg det ikke har gått skred mot før. Dette tyder på at forholdene er utfordrende og at man må ha en god sikkerhetsmargin for framtiden.

– Det lokale varselet må i større grad kommunisere usikkerheten i vurderingene og grunnlagsdataene. Det bør innføres sjekkliste for usikkerhet.

– En bør vurdere flere stasjoner med meteorologiske observasjoner. Spesielt snøoverflatetemperaturmålere, målestaker i Lia og to kamerastasjoner for å overvåke sidene av Longyeardalen. I tillegg er observasjoner av vindtransportert snø som samler seg i fjellsidene viktig.

– En må regne med mange evakueringer av skredutsatt bebyggelse hver vinter. I de fleste av evakueringssituasjonene vil det ikke gå skred. Det betyr ikke at varselet er feil, men at det er tatt hensyn til usikkerhet i varselet og risikoaksept i lokalsamfunnet.

Les hele rapporten her!

Powered by Labrador CMS