Sørpeskred fra Vannledningsdalen temmes

Ved utløpet av dalen venter de, byggematerialene. Siler i bekkefaret skal komme på plass, de skal holde tilbake partikler av is, men la flytende vann renne av.

Tung masseflyt

En blanding av is og vann får ved sin masse og meget liten indre friksjon stor fart og med den svær bevegelsesenergi om tyngdekraften får virke fritt. 

Skader er gjort ikke bare i kanaler, men også på slakt hellende mark slik som ovenfor flyplassen. Vannledningsdalen og terrenget ovenfor byr på vilkår for historisk flere ganger ødeleggende sørpeflommer.

Varmen i vanndampen

Endringen i klimaet kan bringe episoder med regn om vinteren hyppigere. Sjeldent er nedbøren alene tilstrekkelig til å utløse sørpeskred. Men: Nesten mettet vanndamp i luften varmere enn snøens smeltetemperatur fortettes til dugg på snø. 

Mengden av dugg er ganske ubetydelig. Dog varmen som har vært bundet i dampen opptrer når dampen blir til flytende vann. Dette forhold er den vesentlige årsak til at snøen smelter fort i regnvær.

Sofistikerte nettinger

Å dose dalen har så langt vært et forebyggende tiltak om våren. Som en permanent løsning ville Longyearbyen lokalstyre og NVE bygge svære voller, et kostbart og landskaps-endrende prosjekt. Til slutt overbeviste den elegante løsningen å sette opp en serie av siler. 

Nettinger utviklet matematisk og eksperimentelt, festet i meget bevegelige tau av stål, skal fange opp trykket i farten av sørpa og holde fast iskorn. Det flytende vannet renner bort. Prinsippet er utviklet og bygges av sveitsiske firmaet Geobrugg.

Kraft inn i berget

Av kreftene som vil virke inn på nettingene kan utledes kreftene som må ledes bort og inn i fjellet. Denne energien blir til varme. 

Tilsvarende konstruksjoner er bygget over hele verden, ikke bare mot is-sørpe eller snøskred, men også i fjellbekker som river opp og fører med seg mye sand og grus. På Svalbard har vi fordelen at oppsamlet is vil smelte og ikke må ryddes bort.