Svalbard endrer seg – en prat med forsker Simone I. Lang

Simone I. Lang jobber som forsker ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Hun studerer hvordan naturen på Svalbard forandrer seg når klimaet blir varmere. Simone liker spesielt å forske på små planter som moser og lav. Hun jobber også med prosjekter som ser på hvordan jorden og isen på Svalbard påvirkes av klimaendringer. I tillegg er hun opptatt av å dele kunnskap om naturen med folk som bor her.

Vi går i 6. klasse på Longyearbyen skole. Vi er veldig interesserte i naturen på Svalbard og lurer på hvordan den forandrer seg. Vi har lagt merke til at isbreene smelter raskere, det regner mer, snøen kommer tidligere på året, men det er også mindre snø totalt. Vi spør oss om klimaendringer eller menneskene kan ha noe med dette å gjøre.

For å få svar har vi intervjuet forsker Simone I. Lang ved UNIS.

Svalbard er grønnere

Simone flyttet til Svalbard fordi hun fikk jobb som forsker ved UNIS. Hun liker spesielt godt de små plantene og blomstene på øya, og synes det er spennende å jobbe i et miljø uten trær.

Hun forklarer at naturen på Svalbard har blitt grønnere de siste årene, men at det også har blitt mer ekstremvær, som kraftig regn både sommer og vinter. Når det gjelder trær, tror Simone ikke at trær vil klare seg her, fordi vinterkulden og vinden er for tøff. Vinden blåser snø i høy fart, noe som fungerer som en slags sandblåser og ødelegger treets bark. 

Om 20 år tror Simone at Svalbard vil bli enda grønnere, mens isbreene vil bli mindre. Permafrosten kan også bli ødelagt flere steder, noe som kan føre til jordras og erosjon. Hun forteller at The International Tundra Experiment i Endalen har vist at det har blitt grønnere her de siste 20 årene, men ikke like tydelig som andre steder i verden. Hvis vi får mer ekstremvær, kan forstyrrelser i naturen bli enda større, med tanke på jordens stabilitet og permafrost.

Kan påvirke vegetasjon

Når det gjelder isbreene som smelter, forklarer Simone at det kan påvirke lokalklimaet, for eksempel ved at det blir kjøligere i nærheten av breene. Smeltevannet kan også påvirke vegetasjonen og muligens vannforsyningen til Longyearbyen, men hun er ikke sikker på hvor vannet i Isdammen kommer fra.

På spørsmålet om det er mulig å bremse klimaendringene, svarer Simone at vi kan redusere utslippene av klimagasser, men at de gassene som allerede finnes i atmosfæren ikke kan tas tilbake. For å bremse endringene må vi stoppe utslippene, ta vare på jordens ressurser og bli mye flinkere til å gjenbruke. 

Fisk kan bli borte

Klimaendringene påvirker også naturen på andre måter: Svalbard blir grønnere, havvannet varmere, og en «atlantifisering» gjør at nye fiskearter kommer til området. Samtidig forsvinner noen fisk, noe som fører til at fugler som lever av fisk må flytte på seg. Gamle fuglefjell forsvinner også, og det påvirker vegetasjonen fordi den får mindre næring fra fuglemøkk. Dette går igjen utover dyr som gjess og reinsdyr, som spiser vegetasjonen. Alt henger sammen i et komplekst næringsnett, som forskere kaller «foodweb».

Som resten av verden, blir også Svalbard påvirket av klimaendringene. Øya blir varmere og grønnere, men trær vil ikke vokse der. Permafrosten kan smelte, med store konsekvenser for naturen og samfunnet.