Russland har høye ambisjoner på Svalbard. Men politisk isolasjon og en hardt presset økonomi kan få Moskva til å slippe kineserne inn på øygruppen. Det er et marerittscenario for Norge.

Det er godt kjent at Kina ønsker en posisjon på Svalbard, der Svalbardtraktaten utgjør en åpen dør for selskaper fra de 44 stater som har signert den. Midtens rike vil til Arktis, og Svalbard er et godt springbrett for en tilstedeværelse langt mot nord.

Den rådende oppfatning har vært at Russland ikke ønsker å slippe Kina til på Svalbard, fordi Moskva ser seg tjent med sin de facto særstilling, der Russland er den eneste stat ved siden av Norge som har nærvær av betydning på øygruppen. Også Norge har grunn til å foretrekke tosomheten, hvor krevende den enn måtte være, fremfor flere store stater i mulig koalisjon.

Kina slippes til?

Spørsmålet som nå melder seg er om Russlands svalbardambisjoner, i kombinasjon med en slunken statskasse og internasjonal isolasjon, gjør at kineserne likevel blir sluppet inn som sengekamerat på norsk territorium.

Kina, som pussig nok kaller seg en «nær-arktisk stat», har hårete mål i Arktis. President Xi Jinping har varslet at Kina skal bli en «polar stormakt», og kinesisk militær doktrine beskriver Arktis som et område for fremtidig militær konkurranse.

Den smeltende havisen åpner Nordøstpassasjen for raskere transport av kinesiske varer til Europa, og Kina trenger nye energikilder for å dekke sitt nasjonale behov. Beijing har funnet en naturlig, og etter hvert ganske mør, samarbeidspartner i Russland. En økende kinesisk innflytelse i russisk Arktis omfatter bl.a. engasjementer i skipsfarten langs den nordlige sjøruten, utbygging og utvinning av gassressurser samt i gruvevirksomhet. Kinesisk ekspansjon i Arktis har nå nådd Murmansk, ikke langt fra Norge.

Det siste året har endringene vært dramatiske. Russland er som følge av krigen og sanksjonene blitt økonomisk og politisk isolert, og pengene renner ut av statskassen. Kinas betydning som politisk støttespiller og kjøper av Russlands råvarer har økt. I russisk Arktis har vestlige selskaper trukket seg ut av store prosjekter, og dermed er avhengigheten av Kina blitt enda større.

Mange advarsler

Det mangler ikke på advarsler. «Krigen kan potensielt og fundamentalt endre betingelsene for Kinas tilstedeværelse, ettersom Kina nå har å gjøre med et isolert Russland i Arktis,» heter det i en analyse fra det svenske forsvarets forskningsinstitutt.

Den norske etterretningstjenesten er også bekymret over utviklingen i våre nærområder. I trusselvurderingen FOKUS 2023 heter det:

«Kina forventes å bli en stadig viktigere samarbeidspartner for Russland i Arktis, og kinesiske myndigheter vil kartlegge muligheter for økt samarbeid med et Russland som er isolert fra Vesten som følge av Ukraina-krigen. Det ventes at Beijing vil søke å utnytte det stadig skjevere maktforholdet til sin fordel når det skal forhandles om samarbeidsbetingelser.»

Etterretningstjenesten mener at Russland på sin side må tenke alternativt for å sikre støtte for sine interesser i Arktis. Dette kan medføre at Russland blir tvunget til å gi Kina et enda sterkere fotfeste i Arktis, ifølge e-tjenesten.

Ny russisk vind

Hva så med Svalbard? Selv om russerne der fortsatt er avhengig av subsidier fra Moskva, blåser det en russisk vind. Statsselskapet i Barentsburg har fått ny direktør. Mens hans forgjengere var mer eller mindre søvnige gruveingeniører, sitter nå en ung og dynamisk forretningsmann med bånd til Kreml ved roret. Hans hovedoppgave er å styrke det russiske fotavtrykket på den norske øygruppen.

Russerne går nå ut i åpen konkurranse med norske bedrifter på Svalbard. Det statlige selskapet har for eksempel pusset opp hoteller og boligblokker, og har begynt utleie av leiligheter i Barentsburg i det kommersielle markedet.

Norske bedrifter på Svalbard får spørsmål om de er til salgs. Sysselmesteren mottar tallrike russiske søknader, med ønsker om alt fra charterflyvninger fra Moskva og persontransport med luftputebåt mellom Longyearbyen og Barentsburg til en russisk dagligvarebutikk i Longyearbyen.

Som følge av at norsk gruvedrift på Svalbard om kort tid er historie, blir et stort antall utvinningsretter for kull tilgjengelig for utenlandske selskaper. Russiske og kinesiske aktører følger utviklingen nøye.

På regjeringsnivå i Moskva ble det nylig varslet storstilt utbygging: Ytterligere opprusting av Barentsburg og den nedlagte gruvebyen Pyramiden. Ifølge Aleksej Tsjekunkov, minister for arktisk utvikling, er det til å begynne med snakk om investeringer på om lag 300 millioner kroner for å utvikle turisme. Russerne har tidligere lansert vidløftige planer som aldri har blitt noe av, men det er verdt å merke seg at Tsjekunkov for første gang i svalbardhistorien inviterer eksterne, internasjonale investorer inn til Barentsburg og Pyramiden.

Ønsker fotfeste

Situasjonen er altså at både Kina og Russland ønsker å styrke sin posisjon på den norske øygruppen, som gjennom sin geografiske plassering, unike folkerettslige stilling, økt tilgjengelighet i Arktis og internasjonal spenning har større strategisk betydning enn noen gang. Og i en situasjon hvor Russland blir stadig mer isolert, økonomisk svekket og avhengig av Kina, åpner Moskva for eksterne investorer på Svalbard. Sannsynligheten for at Moskva slipper kineserne til ved bordet har økt.

I første omgang vil turisme, med basis i Barentsburg og Pyramiden, være det mest aktuelle. Verdens mest folkerike land har en enorm middelklasse med stor reiselyst, og de er heller ikke underlagt de reiserestriksjonene som krigen har påført russere. Et samarbeid med Kina gjør det derfor mulig for russerne å realisere sine vekstplaner for Svalbard. Senere kan et russisk-kinesisk fotfeste på norsk grunn i Arktis brukes til andre formål enn reiseliv.

En slik utvikling vil endre dynamikken rundt Svalbard fullstendig. Det er et marerittscenario for Norge. Regjeringens faste besvergelse, «norsk suverenitet er ikke omstridt», er da til liten nytte.

Denne kronikken ble først publisert i Aftenposten.