Ser nye rekorder

Det starter Bjørndalen og fortsetter de påfølgende dagene opp Adventdalen med bidalene og helt opp til Indre Adventdalen, Drønbreen og Passhytta, før de fortsetter nedover på den andre siden med bidalene helt ut til Revneset og Hanaskogdalen. Da har tellingen foregått i omtrent sju dager.

God overlevelse
I år er det rekord. Det var kanskje ventet etter resultatene fra rypetellingen som Svalbardposten offentliggjorde for en uke siden, men aldri før har forskerne sett mer rein i Adventdalen.

– Vi telte i underkant av 1.500 dyr. I fjor var det rundt 1.200, sier Åshild Ønvik Pedersen, som er forsker ved Norsk Polarinstitutt og leder reintellingen.

Konklusjonen etter tellingen som har pågått med assistanse fra tidligere Unis-studenter, er videre at det er svært mange kalver og god overlevelse.

Sammenliknet med 2013, som var det forrige rekordåret, er det registrert mellom 250 og 260 flere dyr. Hver simle har i snitt 0,7 kalver, noe som er likt med fjoråret. I tillegg observerte de mange ettåringer, som har overlevd vinteren.

– Når det gjelder kadaver, så fant vi omkring 20. Dette er et veldig lavt tall. Etter de store isingsvintrene har vi hatt fra 100 til 200 kadaver, framholder Ønvik Pedersen.

Kadavrene blir undersøkt, og forskerne tar gjerne med ei fortann som prøve for å bestemme alderen på dyret. Tanna har årringer, og de eldste prøvene som er tatt, er rundt 17 år. De fleste svalbardreinene dør likevel før den tid.

Bedre beiteforhold
Mens Norsk Polarinstitutt teller i Adventdalen (UiT har tellinger i samme område. Se egen sak), teller Norsk institutt for naturforskning (NINA) dyr i Reindalen. Erfaringene viser at bestandsdutviklingen i Adventdalen gjenspeiles i Reindalen for de siste ti årene. Forskerne konkluderer derfor allerede nå med at det er et uvanlig høyt reintall på Svalbard.

Årsaken til økningen er trolig at det har vært en snill vinter, med forholdsvis gode beiteforhold. I tillegg kan også dyrene ha vært i god kondisjon etter fjorårets sommer med høy temperatur og gode vekstforhold for vegetasjonen.

Når klimaet endrer seg kan det være gunstig for reinsdyrene. Likevel vet forskeren at det vil foregå en naturlig tetthetsregulering gjennom tilgjengelig beite. Det skal for eksempel ikke mer til enn en vinter med en regnperiode og påfølgende kulde før beitene låser seg og mange dyr dør.

– Det blir kanskje grønnere, mer frodig og dermed bedre beiteforhold, men det blir en naturlig regulering, tror hun.

«Nikonsentrert»
Reintellingen i Adventdalen, er et oppdrag gjennom tildelingsbrevet til Norsk Polarinstitutt fra Klima- og miljødepartementet, og omfatter også Brøggerhalvøya. Registreringen skjer gjennom faste ruter på en bestemt tid på året.

De fem i tellelaget deler seg i tre lag og går gjennom en fast rute med stopp underveis for å telle. Det gjelder å ha øynene med seg og hodet kaldt, for det er ikke bare å telle dyr. Her skal også kalver, åringer, simler og bukker skilles fra hverandre.

– Du må være nikonsentrert. Du må observere og være veldig fokusert, forteller Åshild Ønvik Pedersen som kom hjem fra telletoktet natt til lørdag i forrige uke.

– Når det er store flokker, setter jeg meg ned med kikkerten og bruker tid på å telle og skille dyrene på alder og kjønn. Man tenker kanskje at det er enkelt å telle, men det krever svært mye konsentrasjon. Så man blir både trøtt i beina og hue, fortsetter forskeren, som karakteriserer seg som ihuga friluftsmenneske.

– Det skal være gøy å gå på jobb, og det er det jo med denne jobben.