Vil endre miljøvernfondet

Reiselivssjef Ronny Brunvoll i Visit Svalbard mener bevilgningene fra Svalbards miljøvernfond er feildelt og at fondet ikke har klart å utvikle seg med tida.

Det er tilreisende til Svalbard som betaler avgiften som går til Svalbards miljøvernfonds utdelinger.
Det er tilreisende til Svalbard som betaler avgiften som går til Svalbards miljøvernfonds utdelinger.
Publisert
Reiselivssjef Ronny Brunvoll i Visit Svalbard ønsker en debatt om hvordan Svalbards miljøvernfond virker. Han ønsker at mer av det han kaller en «turistskatt» skal gå til lokale formål i Longyearbyen.
Reiselivssjef Ronny Brunvoll i Visit Svalbard ønsker en debatt om hvordan Svalbards miljøvernfond virker. Han ønsker at mer av det han kaller en «turistskatt» skal gå til lokale formål i Longyearbyen.

Svalbards miljøvernfond får pengene sine fra avgiften som reisende til Svalbard må betale på billetten hit. Den er på 150 kroner, og legges på flybilletter og cruiseskipbilletter. I tillegg kommer avgifter fra jakt og fiske, men dette utgjør kun 100.000 kroner i året.

Reiselivsjef Ronny Brunvoll i Visit Svalbard mener mer av pengene som fondet deler ut må gå til lokale tiltak.

– Alle fastboende og bedrifter kan få refundert avgiften, så det er i praksis en turistskatt. Jeg er positiv til en miljøavgift som skal avdempe negative belastninger som turismen fører med seg. Det jeg reagerer på er at for lite av midlene blir ført tilbake til konkrete dempende tiltak, sier Brunvoll.

Han ønsker på nytt å løfte debatten om hvordan fondets midler blir fordelt.

– Dempende tiltak var en av intensjonene med fondet, så ser vi stadig at mye av midlene går til mer eller mindre perifere tiltak. Jeg stusser over at allerede tungt offentlig finansiert forskning stikker av med brorparten av midlene. Det er noe vi har reagert på over tid, sier Brunvoll.

– Ikke til krig

Han understreker at han ikke vil Svalbards miljøvernfond til livs eller gå til krig mot det.

– Vi ønsker bare en revidering. Det ble etablert for ti år siden, og de feiret seg selv med brask og bram under jubileet, men det er lite refleksjon. Samfunnet her har gått gjennom store endringer på de årene, og har miljøvernfondet klart å utvikle seg med tida? Mitt klare svar er nei, sier reiselivssjefen.

Turisme og forskning er pekt ut som de fremtidige satsingsområdene i Longyearbyen. I forslag til statsbudsjett ble det foreslått at gruvedriften i Svea og Lunckefjell skulle avvikles.

– Turisme er pekt på som et område som skal levere de årsverkene. Med ny kapasitet blir det flere gjester. Det vil bli mer turister i årene som kommer, sier Brunvoll.

– Alt folk irriterer seg over

Under paraplyen til Visit Svalbard befinner det seg litt over 70 bedrifter og 500 årsverk. Reiselivssjefen avviser at det er turistnæringen som vil ha mer penger.

– Det handler om å være forberedt på turismen som vil komme. Det kan handle om skilter, belysning, toaletter, stier, gangvei og alt folk irriterer seg over. Er man ikke forberedt får man slitasje på naturen og gnisninger med lokalbefolkningen. Man trenger finansiering til infrastrukturen som trengs, og til å drifte det. Det er ikke slik at reiselivet skal ha pengene, sier Brunvoll.

Han mener også det vil være urimelig av turistnæringen å forvente at Longyearbyen lokalstyre skal kunne ta disse kostnadene.

– Vi vet det er enorme utfordringer knyttet til rassikring, hus som må repeles og en hel by som skal transformeres. Nå har vi i praksis en turistskatt, så hvorfor ikke vinkle det mot det, sier reiselivssjefen, og fortsetter:

– Svalbards miljøvernfond støtter mye bra, men summen blir en feildeling. Det skulle vært satt av en pott til å drifte goder som er til det beste for byen. En akebakke til barna, organisasjoner som Røde Kors eller Aktiv i Friluft. Alle som er med på å bidra til at byen er mer velfungerende, sier Brunvoll.

– Ikke fondets oppgave

Svalbards miljøvernfonds eier, Klima- og miljødepartementet, har bestilt en ekstern evaluering neste år som blant annet skal gå gjennom fondets utdelinger.

– Selv om vi nå har delt ut over 100 millioner kroner er det ikke sikkert vi treffer riktig hver gang. Det er klart ting kan gjøres bedre, så det ser vi frem til, sier styreleder Morten Ruud.

Han er positiv til en debatt om fondets midler.

– Det kan og bør bli en debatt etter at vi har fått evalueringen. Det er mye penger det dreier seg om, og det er positivt at vi får en slik debatt, men det må være basert på fakta, og ikke tips eller følelser om hva man tror pengene går til, sier Ruud.

Han poengterer at fondet ikke skal være et fond for infrastruktur i Longyearbyen eller drifting av dette.

– I vedtektene til fondet står det at pengene ikke skal brukes til oppgaver som det offentlige skal ta på seg. Det er ikke fondets oppgave å tilrettelegge for turisme eller kommunal utbygging. Pengene skal brukes til miljøfremmende tiltak, ikke til å gjøre Longyearbyen mer attraktiv for turister, sier Ruud.

– Ikke riktig

Av 21,7 millioner kroner som ble delt ut i år, gikk 13,1 millioner kroner til aktiviteter basert i Longyearbyen. Det utgjør 60 prosent av det totale beløpet som ble delt ut. Ruud avviser påstanden om at brorparten av pengene går til forskning.

– Det er ikke riktig, men det er klart mye går til forskning. Det er nettopp fordi vi trenger kunnskap. En forutsetning for å tildele penger til forskning er at den skal være forvaltningsrelevant, sier Ruud, og bruker følgende eksempel:

– Det forskes mye på effekten av klimaendring og permafrost som smelter. Det er nødvendig for å se hvilke tiltak som må gjøres for å sikre bebyggelse og kulturminner. Det er mye indirekte virkninger av mange av tingene som får støtte, som også lokalbefolkningen har nytte av.

Han trekker frem forskning på art og viltforvaltning som et annet eksempel.

– Det er av betydning for blant annet å fastsette jakten bestanden tåles å utsettes for. Det kommer også lokalbefolkningen som jakter til gode, sier Ruud.

Han mener også fondet har bidratt med å tilrettelegge for turisme i Isfjord-området.

– En del av pengene har gått til dette, noe som er med på å skåne områdene lengere utenfor. Samtidig er det også et tiltak som gjør det enklere for lokalbefolkningen å komme seg ut på tur, og for næringslivet betyr det at turistene holder seg lengere i Longyearbyen i stede for å dra ut på lengere ekspedisjoner, sier Ruud.

Ved siste tildeling fikk Longyearbyen lokalstyre (LL) 300.000 kroner til flere og bedre avfallsbeholdere i Longyearbyen, mens Visit Svalbard fikk 240.000 til forprosjekt om tilrettelegging av tiltak som faller inn under «temaplan for ferdsel og opplevelse». Den planen peker på tilretteleggingsbehovene som er i Longyearbyen.

– Tidligere er det gitt betydelige midler til søppelrydding, scooteramnesti og en rekke andre tiltak. Styret i fondet er bundet av bestemmelsen i Svalbardmiljøloven paragraf 98, og dersom midler fra fondet skal fristilles for tilrettelegging og fellesgoder, er det noe som vil kreve en lovendring, sier Ruud.

– Nye briller

Det vil være opp til Klima- og miljødepartementet å eventuelt jobbe frem en slik lovendring.

Lokalstyreleder Arild Olsen forteller at saken ikke har vært oppe til noen offisiell politisk debatt lokalt, men at temaet har vært diskutert.

– Jeg tenker at vi som lokalstyre ønsker en ordentlig debatt rundt saken, for å få klarhet i hva det er vi som lokalbefolkning tenker om turistskatten, sier Olsen.

Han er opptatt av å se på hvordan fondet tjener Longyearbyen og Svalbard fra et lokalt perspektiv.

– Jeg har fulgt med på søknadene, og bevilgningene er greie i forhold til de vedtektene som gjelder, men det er mer et spørsmål om man burde se på ting med nye briller, sier Olsen.

– Er på tide

Han understreker at politikerne er opptatt av å lage gode tilbud til innbyggerne.

– Vi må løfte standarden på byen, men vi har et stramt budsjett og må fokusere på kjerneoppgaver. Den generelle finansieringsmodellen til LL står ikke i stil til samfunnet Stortinget har ønsket seg. Vi har vært i en normaliseringsprosess siden 90-tallet, og det er på tide at Stortinget følger opp med bevilgninger til det de har bedt om, sier Olsen, og fortsetter:

– Samfunnsstrukturen i Longyearbyen er vesentlig endret, men de økonomiske fordelingsprinsippene fra staten til drift av Svalbard er mer eller mindre like. Man må se på nye fordelingsprinsipper, eller øke potten til LL for drift av Longyearebyen, og da er det også naturlig å se på Svalbards miljøvernfond.

Powered by Labrador CMS