Korona-effekt og tungoljeforbud:

Kjempenes tid kan være forbi

Heller ikke i 2021 seiler de store cruiseskipene til Svalbard. Mye tyder på at de aldri kommer tilbake.

Publisert

Måned for måned ble planlagte anløp korona-avlyst i 2020: «AIDAluna», «Mein Schiff», «AIDAsol», «Spirit of Discovery» og «MSC Preziosa». Titusenvis av Svalbard-turister uteble. Mange av de samme skipene har booket anløp også i år, men de kommer trolig ikke i år heller.

– Kanskje kommer de store skipene aldri tilbake, sier Eva-Britt Kornfeldt, cruisekoordinator for Visit Svalbard.

Uten tungolje

Hovedårsaken er at korona-usikre cruisekunder etterspør «tryggere» ruter.

– Rederiene venter med å åpne markedet for fullt på grunn av usikkerheten korona-pandemien skaper. Blant annet ser vi at de britiske rederiene starter med cruise i Storbritannia, forteller Kornfeldt.

Cruiserederiene planlegger rutene to-tre år frem i tid. Da vil regjeringens varslede forbud om bruk av tungolje som drivstoff for hele Svalbard ha trådt i kraft etter en overgangsperiode. De største skipene vil rammes av forbudet.

– Vi kan ha sett det siste av de virkelig store, konvensjonelle cruiseskipene som var her sommeren 2019. Disse skipene går på tungolje. Men tungoljeforbudet vil altså ikke være den eneste grunnen. Koronakrisen har endret markedet, forklarer Kornfeldt.

OMSTILLING: Cruisekoordinator for Visit Svalbard, Eva Britt Kornfeldt, spår færre større og flere mindre cruiseskip i Longyearbyen i fremtiden. Det krever omstilling på grunn av tapte inntekter for næringslivet, mener hun.
OMSTILLING: Cruisekoordinator for Visit Svalbard, Eva Britt Kornfeldt, spår færre større og flere mindre cruiseskip i Longyearbyen i fremtiden. Det krever omstilling på grunn av tapte inntekter for næringslivet, mener hun.

Bygger enda større

De største cruiseskipene brakte omtrent 40.000 turister til Svalbard i 2019. En undersøkelse Visit Svalbard og Aeco har gjort i 2018 viser at hver cruiseturist gir 800 kroner i inntekter for lokale bedrifter, til sammen rundt 32 millioner kroner.

– Endringene i cruisemarkedet utgjør derfor en et betydelig økonomisk tap for Longyearbyen, sier Kornfeldt.

– Hvorfor vil ikke markedet komme tilbake dit det var, med nye skip som går på annet enn tungolje?

– Det bygges flere nye skip som vil gå på andre drivstoff. Men disse er svært store, med opptil 6.000 passasjerer, som kanskje ikke vil være mulig å betjene for Longyearbyen på en god måte. Uten at jeg har noe ønske om å foregripe utviklingen. Rederiene har jo tilpasset seg ønskene fra næringen på Svalbard om å spre trafikken over lengre tidsrom, svarer hun.

Mister millioner

Det skal også være sannsynlig at cruise-turismen til Arktis i fremtiden vil skje med mindre båter.

– De tradisjonelle cruiserederiene ser markedet for mindre båter vokser voldsomt. De vil endre seg for å møte denne etterspørselen. Så kanskje vil vi ikke se så mange av de virkelige store cruiseskipene i Longyearbyen i fremtiden, oppsummerer Kornfeldt.

Den før nevnte inntektsundersøkelsen viser at den gjennomsnittlige ekspedisjonscruiseturist gir langt mer i inntekter til Svalbard. Derfor vil vridningen i markedet dempe noe av inntektstapet som følge av at de store cruiseskipene uteblir.

I 2018, viser undersøkelsen fra Visit Svalbard og Aeco, ga 17.000 ekspedisjonscruiseturister til sammen 73 millioner kroner i inntekter. 45.000 «vanlige» cruiseturister ga 36,4 millioner kroner i inntekter. Hoveddelen av inntektene på til sammen 110 millioner kroner for lokale bedrifter kommer fra cruiseselskapene.

– Endringene i det konvensjonelle cruisemarkedet får konsekvenser. Mange bedrifter har betydelige inntekter fra de store skipene, eksempelvis hundeaktører, båtaktører, museer og gallerier. For disse kan det handle om svært store beløp, og medføre et stort behov for omstilling. Bortfallet av de konvensjonelle cruiseskipene gjør at vi må intensivere innsatsen for å få de mindre skipene til å legge igjen mer, og at vi har klare forventninger til at skip som bruker Longyearbyen som snuhavn aktivt bidrar til lokal verdiskaping ikke bare gjennom kaiavgift, bunkers og vareforsyninger, men også gjennom at passasjerene gis anledning til å oppholde seg og bruke penger i Longyearbyen før og etter cruiset, sier Kornfeldt.

Havna taper inntekter

Havnesjef Kjetil Bråten er enig med Visit Svalbards cruise-koordinator: De store cruiseskipene kommer neppe i år heller. Selv om lista over bookede anløp ser lovende ut. Kjente, bokstavelig talt store navn varsler tilsynelatende sin ankomst i juni.

– I utgangspunktet så sesongen veldig bra ut. Usikkerheten om når og hvordan myndighetenes seilings- og innreisebegrensninger slår ut gjør at vi ikke vet når vi kan få trafikk. Men vi vet at skipene trenger noen uker på å gjøre seg klare for å seile etter at det åpnes for det igjen. Dersom det åpnes for eksempel 1. mai vil vi trolig ikke ha noe før i midten av juni, forklarer Bråten.

USIKKERHET: Havna taper store inntekter uten cruiseskip. Også denne sesongen blir sterkt korona-preget, tror Kjetil Bråten. Et kommende tungoljeforbud gjør fremtiden mer usikker, men Bråten tror trafikken kommer tilbake i 2022.
USIKKERHET: Havna taper store inntekter uten cruiseskip. Også denne sesongen blir sterkt korona-preget, tror Kjetil Bråten. Et kommende tungoljeforbud gjør fremtiden mer usikker, men Bråten tror trafikken kommer tilbake i 2022.

Havna taper store inntekter på grunn av koronakrisen.

– Jeg tror vi skal klare å «stå han av» også i år med begrenset aktivitet; det vil balansere seg ut neste år, sier han.

Kan bytte drivstoff

Det er booket cruiseanløp i Longyearbyen helt frem til 2024. De største skipene vil som nevnt rammes av regjeringens varslede tungoljeforbud. Som igjen rammer havnekassa.

– Vi har gjort et regnestykke på hva vi taper hvis de skipene som er meldt inn må la være å komme. Vi snakker om 10-12 millioner kroner i løpet av sesongen, sier Bråten.

Det er i tilfelle 40 prosent av havnas budsjett. Beregningen er belemret med mye usikkerhet.

– Det skjer allerede endringer og det vil fortsette. Blant annet i utviklingen av skip. Vi vet at veldig mange av skipene kan konvertere til drivstoff som vil være lovlig å bruke på Svalbard. Om det er praktisk og økonomisk mulig, vet jeg ikke. Det er også en løsning å veksle mellom drivstoff ettersom hva som er tillatt i ulike farvann. Akkurat er det mye usikkerhet om fremtiden. Vi vil uansett måtte regne med færre skip på kort sikt, både på grunn av korona-pandemien og tungoljeforbudet, sier havnesjef Kjetil Bråten.

Powered by Labrador CMS