KRONIKK - FORSKNING:
Svalbards unike kunnskap
Høsten 2021 mottok mange av dere et brev og en invitasjon til å bidra i en nettbasert spørreundersøkelse med observasjoner av miljøendringer. Dette har gitt fantastiske resultater og vist nye måter kunnskapen deres kan være av stor verdi.
SVALUR er et prosjekt
som har som mål å kombinere kunnskap og erfaringer om endringer i miljøet. Det gjør vi gjennom observasjoner fra mennesker som bor, reiser og utforsker Svalbard. Svalur ser på hvordan dette kan bidra til langtidsovervåkning av dyr, isbreer, vær,
permafrost – lista er lang.
Vi var så privilegerte at vi mottok over 460 observasjoner i den nettbaserte undersøkelsen, i tillegg til observasjoner delt gjennom intervjuer og fokusgrupper. I alt over 750 observasjoner! Observasjonene dekker hele øygruppen, og er en unik kilde til kunnskap som gir mulighet til å engasjere dere som folkeforskere.
Dere ga oss en unik og helhetlig innsikt og bidrag: kunnskapen dere delte knyttet tverrfaglig vær, økosystemer, fauna og landskap sammen gjennom historier og erfaringer. Dette var observasjoner om endringer i sesonger, våtere klima og miljø, permafrost som tiner og raser ut. Det var mikroklima, endring i antall dyrearter og deres utbredelse, sjøis og sprekker. Men også tanker rundt bevegelse, sikkerhet, ruter om vinteren som skifter fra dag til dag, hvordan luften lukter annerledes, eller personlige refleksjoner om hvordan landskapet har endret seg.
Her er fantastiske eksempler på hva som er blitt delt:
«Snøen legger seg senere – ikke bare i dalen, men også lengre opp i fjellsidene – du kan se det med at sesongen for skigåing og hundeslede starter senere (varierer fra år til år så klart, men det er en klar forskjell sammenlignet med noen av de tidligere årene jeg har vært her og nå)»
«Kystlinjen er i konstant endring. Hver gang jeg padler kajakk har den endret seg»
«Luften føles annerledes. Før var den mer tørr, nå lukter den annerledes»
«Isbreen her har endret seg betraktelig over de siste 10 årene. Og vi må konstant se etter nye måter å reise inn i dette området.»
«Det har kommet flere hvalrosser og også i nye områder.»
«Dette var tidligere en «trygg» rute. I dag er det en risiko å ta denne veien til Gustavdalen. Det er flere sprekker. En fornuftig rute er isen på Van Mijenfjorden.»
«Flere jordskred langs hele fjellsiden, muligens regn på permafrost som utløste det. Telte opp til 20 plasser.»
«Isbreen som før førte inn i bekken har trukket seg så langt tilbake slik at elven ikke går inn i bekken. Noe som betyr at røyen der har blitt mer eller mindre stedbundet siden den ikke kan komme seg inn og ut av vannet.»
Det vi så var at til tross for at det er et samfunn med store utskiftninger av folk på Svalbard og i Longyearbyen, så har dere en unik kunnskap om miljøet rundt dere. Dere har en sterk tilknytning til stedet, og bruker naturen flittig. I observasjonene har folk også reflektert over hvordan de er påvirket av endringene i form av følelser, stedstilknytning, hvordan man beveger seg i naturen og etiske dimensjoner.
Vi så at observasjonene er et nettverk av
observasjoner og ruter som illustrerer infrastruktur og geografiske muligheter
som kan bidra til kunnskap samlet inn av forskning eller folkeforskning. Disse
nettverkene av observasjoner kan også føre til å identifisere viktige overvåkningsbehov
når vi tenker på samferdsel, sikkerhet og velvære.
Vi begynte også å spørre oss om overvåkning og forskning gjort på Svalbard er synlig, tilgjengelig og relevant for dere som bor der, og om det møter behovene som er identifisert av dere. Og at forskere har en viktig rolle i å gjøre dette. Følgende behov for overvåkning og forskning ble identifisert gjennom deres observasjoner, historier og kommentarer:
Etter dette prosjektet og deres involvering og bidrag, tror vi at det er store muligheter for å øke relevansen og inkluderingen i langtidsovervåkning av miljøendringene. Deres helhetlige innsikt og observasjoner kan på en unik måte hjelpe å fylle de mange kunnskapshullene som finnes i dagens langtidsovervåkning. Og ikke minst hjelpe oss forskere til å gjøre vår forskning til en mer verdifull ressurs for dere som lokalbefolkning.
Så hva skjer videre? Vi vil følge opp hva dere har identifisert som forskningsbehov og områder for overvåkning i et nytt prosjekt «Fra fjell til fjord (From Catchment to Coast -C2C)», og begynne dialogen med SIOS på hvordan vi kan koble den menneskelige dimensjonen til overvåkningen som blir gjort.
Takk til alle som hjalp oss på vei og delte deres viten med oss.
Vi håper også å komme og fortelle og lære mer i forbindelse med Svalbardseminar i januar!
