DEBATT: Nytt miljøregelverk
Forvaltningen gjør alle til kriminelle
Min bakgrunn: Utdannet adferdsbiolog fra UiO, og har jobbet som guide og feltbiolog i mer enn 20 år på Svalbard. De siste 15 år har jeg jobbet aktivt med isbjørn som guide, og har utallige møter både til fots og fra båt gjennom jobb for Norsk Polarinstitutt sitt Seapop-program og guide for ulike firma. Forfatter av Amazing Arctic – en bok om fugle- og dyrelivet på Svalbard.
Dette innlegget bygger videre på et åpent debattinnlegg i Svalbardposten digitalt publisert 14. februar, der jeg argumenterer for hvorfor isbjørnen er arten som er minst forstyrret på Svalbard, og hvor viktig isbjørnen er for turismen og arbeidsplasser på Svalbard.
Etter å ha lest hvordan forvaltning og utøvende makt definerer ordene brukt i lovteksten, og hvordan disse skal tolkes i bruk av loven er det grunn til å være bekymret – både for isbjørner og folk.
Den foreslåtte lovteksten fra Miljødepartementet lyder:
§ 30 a (isbjørnbeskyttelse)
«Det er forbudt å unødig forstyrre, å lokke til seg eller å forfølge isbjørn.
Ingen må ferdes eller oppholde seg nærmere isbjørn enn 300 meter. Fra 1. mars til 30. juni må ingen ferdes eller oppholde seg nærmere isbjørn enn 500 meter. Alle som oppdager isbjørn nærmere enn avstandsgrensen, skal trekke seg unna slik at lovlig avstand overholdes. Avstandsgrensen gjelder ikke i bebodde områder, ved opphold i forskningsstasjoner, hytter, telt eller lignende innretninger.
Alle som ferdes eller oppholder seg utenfor bebodd område, med unntak for deltakere i turistvirksomhet, skal ha kunnskap om sikring mot isbjørnangrep og ha med egnede midler til å skremme og jage isbjørn. Det skal iverksettes nødvendige tiltak for å kunne avverge et angrep fra isbjørn uten å skade eller avlive dyret»
Dette kan høres relativt udramatisk ut, men om man i tillegg leser de nye definisjonene som skal brukes på ordlyden «forstyrrelse» blir det hele mer bekymringsfullt.
Miljødepartementet skriver: «Forstyrrelse omfatter alle tilfelle der isbjørnens adferd blir påvirket av menneskelig tilstedeværelse. Det gjelder for eksempel ved at den avbryter det den holder på med, reiser seg opp og går vekk fra hvile, slutter å spise eller avslutter sin vandring og vender oppmerksomheten mot det forstyrrende element i stedet. Både fastis og drivis er viktige jakthabitat for isbjørnen. Det skal derfor svært lite til før isbjørnen blir forstyrret i disse områdene. «Forstyrrelse» skal derfor ikke tolkes innskrenkende slik at det bare er når isbjørnen blir tydelig skremt, og fjerner seg som følge av dette»
Tidligere har «forstyrrelse» blitt tolket som at bjørnen blir skremt, jaget eller stresset. Ikke nå lenger.
Merk at første setning «Det er forbudt å unødig forstyrre, å lokke til seg eller å forfølge isbjørn» ikke er knyttet til avstand. Det betyr at selv om man er lengre unna enn 500/300 meter, og bjørnen stopper opp for å kikke på deg, løfter på hodet og ser i din retning, legger seg ned eller blir nysgjerrig og kommer imot, og så videre, uansett avstand så er den nå definert som forstyrret, og man har derfor brutt loven. ALLE dyr, også isbjørn, vil selvfølgelig sjekke ut hva som kommer når de ser, lukter eller hører at noe skjer rundt seg. Det betyr ikke at de blir skremt eller stresset. En, eller flere av adferdene nevnt over, skjer i så godt som samtlige møter isbjørn (og dyr generelt). Oppholdet i den opprinnelige adferden er ofte ikke veldig langt (sekunder til få minutter), før den går tilbake til hva enn den gjorde før den løftet eller snudde på hodet. Noen ganger, med nysgjerrige bjørner, kan det vare lenge. Men loven sier ikke noe om hvilken varighet på avbrudd i opprinnelig adferd, som er nødvendig før man har brutt loven.
På en ti-dagers båttur rundt Svalbard er det vanlig å se 10-30 isbjørner per tur. Det betyr at enten man er ute etter å oppleve isbjørn eller ikke, blir man kriminell 10-30 ganger per tur om man skal tolke loven litt strengt. Denne definisjonen og lovteksten gjør at alle, som har en isbjørn innenfor synsrekkevidde, automatisk blir kriminelle.
Isbjørnen er i dag blant artene på Svalbard, som blir MINST forstyrret! Slik skal det tydeligvis heller ikke være lengre. Å parkere båten i isen, og slå av motoren, er noe som er veldig populært blant gjester. Det er derfor noe som gjøres ofte. Det er noe magisk ved å ligge stille i isen over en lengre periode å se endringene i lys, is og det å se fugler, hval og dyr komme å gå. Å lytte til Arktis. Noen ganger hender det også at isbjørner kommer forbi. Men nå blir man oppfordret, og nærmest pålagt, at om en isbjørn kommer nærmere enn 500/300m, og man ikke har mulighet til å trekke seg unna, så skal man skremme den bort. Det tar lang tid å starte opp en båt å komme seg av gårde, når man ligger i isen. Skal man virkelig skyte etter hver eneste bjørn, som kommer til båten for å tilfredsstille sin nysgjerrighet – som forøvrig er en helt naturlig adferd for isbjørn? Dette fører til at turismen, som hittil har forstyrret isbjørnen minimalt på Svalbard, nå skal skyte etter å stresse isbjørner flere ganger daglig. Dette er faktisk dårlig dyrevelferd, og vil føre til at folks tilstedeværelse på Svalbard får et langt større avtrykk enn noen gang tidligere. Det er rett og slett idioti!
Begrunnelsen forvaltning og Sysselmester bruker, er at møter mellom mennesker og isbjørn gjør isbjørnene farligere for mennesker ettersom de blir vant til folk (habituert). Denne fryktbaserte holdningen stemmer ikke med virkeligheten. All forskning på temaet på brunbjørn, grizzly, svartbjørn og isbjørn viser at disse påstandene er direkte feil! Forskningen peker på at så lenge ikke mat er involvert, vil ikke rene møter mellom folk og mennesker skape mer aggressive eller farligere bjørner. Yellowstone har 100-meters grense på grizzly, og har 3 millioner besøkende turister årlig. Der viser statistikk at man har større sjanser for å bli drept av fallende trær enn bjørn.
Å kunne vise frem isbjørnen på en respektfull og god måte, slik som dagens praksis er, er ekstremt viktig for turismen på Svalbard. Egne undersøkelser viser at 99 prosent av fototurister, og cirka 95 prosent av «vanlige» båtturister velger Svalbard som reisemål nettopp fordi de ønsker å oppleve isbjørn – og aller helst isbjørn på is. Med de nye reglene, og definisjonene av disse, blir det helt umulig å se på isbjørn på Svalbard. Avstandsreglene gjør det uinteressant for folk flest, og Svalbard er ikke lengre det beste stedet i verden å oppleve isbjørn. I kombinasjon med de nye ilandstigningsreglene gjør det nye regelverket at Svalbard ikke lenger vil være interessant som turistdestinasjon. Allerede har flere operatører meldt at de vil slutte å operere på Svalbard fra 2025. Arbeidsplasser vil gå tapt.
Jeg er ingen jurist, men om de kommende reglene skal tolkes ordrett, slik som over, så legges det opp til enda mer synsing og skjønnsmessig vurdering enn tidligere. Dette er svært problematisk. Dagens praksis rundt isbjørnturisme på Svalbard hverken stresser, skader, eller forstyrrer isbjørnene negativt. Denne adferden er svært tydelig og enkel å vurdere for alle med et minimum av erfaring. En sjelden gang kan det skje uhell, men det skjer svært sjeldent og ikke i noe omfang som påvirker Svalbards isbjørner. En stor målsetning med de nye reglene var at de skulle forenkles og tydeliggjøres i forhold til eksisterende regelverk. Nå har det motsatte skjedd. Enten har vi fått et regelverk, der alle automatisk blir kriminelle omtrent i det øyeblikk man har en isbjørn innenfor synsvidde (ofte 4-5 kilometer), eller så har vi nå fått et regelverk som er mer ullent og diffust enn noen gang og hvor ingen helt vil skjønne hvor grensen går.
Jeg tror uansett ingen guider på Svalbard noensinne kommer til å skremme og/eller skyte etter en isbjørn som rolig krysser 500/300 meters-grensa, med mindre det er fare for folk eller isbjørn. Guidene, som jobber på Svalbard har alt for mye respekt, og kjærlighet til naturen på Svalbard enn til å behandle naturen slik myndighetene vil vi skal gjøre. Det vitner om total kunnskapsmangel, og fryktbasert hysteri fra Sysselmester og forvaltning, når de foreslår slike regler.
Til slutt frister det å stille spørsmålet; Så lenge man ikke forstyrrer og stresser et dyr. Hvorfor er det så mye verre å se på en isbjørn, som ikke påvirkes negativt av menneskelig nærvær, enn å observere en snøspurv spise frø og insekter på tundraen?
Man kan selv lese Proposisjonen 47L (2023-2024) og hvordan forvaltning og Sysselmester mener loven skal tolkes på regjeringen hjemmesider: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-47-l-20232024/id3024573/?ch=1
