Er dette bærekraftig?

Ute på reden i Adventfjorden har det til tider ligget tett med cruiseskip, ekspedisjonsbåter, seilbåter og flytende bensinstasjoner. Juni var det ekstrem tetthet, og en titt på skipsradaren Marine Traffic viser et uvanlig stort antall skip og båter rundt Spitsbergen. Om dette er en varig trend eller om det er et resultat av stor reiselyst etter en pandemi, er vanskelig å si noe sikkert om. Men det er ingen tvil om at den skipsbaserte turismen nærmer seg et maksimalnivå.

Dette stiller store krav til Sysselmesteren og redningstjenesten som skal ivareta sikkerheten rundt Svalbard. Vi har hatt to grunnstøtinger og ett foreløpig udefinert uhell med cruise- og ekspedisjonsskip. Først gikk Virgo på grunn i Fuglefjorden på nordsiden av øya. Neste ut var Isbjørn II som grunnstøtte i Borebukta med resultat i et mindre dieselutslipp. Den siste som var i trøbbel var Ocean Atlantic som fikk problemer i Hinlopstretet. Oppå det hele meldte de ikke hendelsen og skadene på skipet til Sysselmesteren. I ettertid har Sjøfartsdirektoratet avslørt en rekke mangler og feil ved skipet og har nektet det å forlate Longyearbyen før dette er utbredt.

Hvordan Ocean Atlantic i det hele tatt har fått lov å operere i farvannet rundt Svalbard er en gåte, spesielt når vi nå vet at det allerede 22. mai fikk seilingsnekt av skotske sjøfartsmyndigheter. Selv om vi har et omfattende regelverk for ferdsel rundt Svalbard, har ikke myndighetene mulighet for å kontrollere og følge opp sine egne lover og forskrifter.