DEBATTINNLEGG: LILLI WICKSTRÖM OG INGVILD SÆBU VATN
Om Føniks og det å ta vare på det vi har
Redaktøren skriver som så ofte mye klokt i lederen 5. mai 2023. Men når hun maner Lokalstyre til byggestopp, gjør hun det i møte med et prosjekt som tar vare på et bygg vi allerede har, for å lage et sted der vi kan vedlikeholde og reparere. Vi må snakke om Føniks. Føniks utnytter restlevetiden til det gamle avfallsanlegget, som ellers sannsynligvis vil forfalle eller bli sanert, til å lage rom for gjenbruk, kreativitet og aktivitet. Målet med prosjektet er ikke å bli enige om resultatet så fort som mulig, men å finne fram til en organisering og identitet for dette stedet, som gir rom for medvirkning og utvikling over tid slik at innbyggernes ideer og ressurser kan komme fellesskapet i byen vår til gode.
Det tidligere avfallsanlegget på Sjøskrenten, med et stort sørvendt gårdsrom, ved utløpet av Longyearelva til Adventfjorden har en rekreasjonsverdi som alle bør få tilgang til. Det kreative potensialet og friheten som ligger på «baksiden» eller i «utkanten» av byen kobles sammen med kvalitet og fellesskapets eierskap ved å utvikle Føniks som et byøkologisk prosjekt. Det danske miljøverndepartementet beskrev i 1994 byøkologi som “en særlig miljøinnsats, som med utgangspunkt i et konkret område og borgernes deltagelse søker å fremme helhetsorienterende løsninger på problemstillinger knyttet til områdets ressursforbruk, miljøbelastning og naturinnhold.”
Føniks gir ikke bare avfallsanlegget et liv etter døden. Rominndelingen i de store hallene skal bygges i størst mulig andel gjenbruksmaterialer og overskuddsmaterialer som fyller hyllene hos entreprenører og eiendomsaktører i byen. Og Rødsildra-modulene som har fungert som midlertidig barnehage, blir til en ny 2. etasje inne i hallen, med servicefunksjoner som toalett, bøttekott og kjøkken. De romslige verkstedene og lagerarealene gjør det mulig å reparere og redesigne materialer som treverk, plast, metall, tøy, elektronikk. Velprøvde låne- og leie-løsninger sørger for at folk for adgang til det de har behov og kompetanse til å bruke.
Føniks bygger på en bred medvirkningsprosess som forplikter. Mange unge savner steder for uorganisert aktivitet, og et sted der man kan lage ting. Sambruk av arealene, slik Føniks legger til rette for, gjør at folk møtes på tvers av de sosiale skillelinjene i samfunnet.
Våren 2020 utførte LPO Arkitekter i samarbeid med samfunnsforskere fra Svalbard Social Science Initiative (SSSI) en behovskartlegging ‘Folk om Longyearbyen’, for å finne ut hvordan Longyearbyens innbyggere oppfatter og bruker byen, og hvilke behov og ønsker de har for stedet. I dette prosjektet fikk et bredt lag av befolkningen (guider, Svalbardveteraner, foreldre, folkehøyskoleelever, folk som jobber i servicebransjen, studenter m.f.) uttrykke sine meninger. Denne forskningen viser at det er et klart behov for et tilbud som Føniks: et allsidig og fleksibelt møtested uten kjøpetvang og organisert aktivitet, rom som kan brukes til alt mulig samt verksteder. Dette er behov som finnes på tvers av ulike grupper i samfunnet. Forskningen viser videre at ikke alle blir hørt og deltar i samfunnsutviklingen i Longyearbyen, og det derfor er viktig med inkluderende medvirkningsprosesser som når ut til grupper som ikke ellers har en tydelig stemme i samfunnsdebatten.
Føniks bygger på en bred medvirkningsprosess, og gjenspeiler mange av behovene som kom fram i Folk om Longyearbyen. Det er et viktig prosjekt for Longyearbyens utvikling mot et mer bærekraftig samfunn, både miljømessig og sosialt, og med en god driftsmodell som sørger for samarbeid mellom Lokalstyre, privat næringsliv og det frivillige i byen, kan det også bære godt økonomisk.
