Plukket mindre søppel

Sysselmannens årlige strandryddetokt er nå avsluttet.

Det ble plukket 60 kubikk med søppel i løpet av årets strandryddetokt. Bildet er tatt om bord i «Polarsyssel».
Det ble plukket 60 kubikk med søppel i løpet av årets strandryddetokt. Bildet er tatt om bord i «Polarsyssel».
Publisert

Sysselmannen er nå ferdig med det årlige strandryddetoktet. Resultatet ble cirka 60 kubikk med søppel fjernet fra strendene.

– Det er litt mindre enn i fjor, da vi plukket 93 kubikk, men isforhold og værforhold gjorde at man ikke fikk utnyttet alle dagene fullt ut, sier miljøvernsjef Knut Fossum hos Sysselmannen.

Her er noen av deltakerne på årets strandryddetokt fotografert på Halvmåneøya på sørspissen av Edgeøya. Dette var det området hvor det ble funnet mest søppel.
Her er noen av deltakerne på årets strandryddetokt fotografert på Halvmåneøya på sørspissen av Edgeøya. Dette var det området hvor det ble funnet mest søppel.

De senere årene har det vært fokusert mye på strendene på nordsiden av Spitsbergen, men i år ble det plukket søppel i Bellsund, i Agardhbukta på østsiden av Spitsbergen, mens hovedinnsatsen var på Halvmåneøya på sørspissen av Edgeøya.

– Områdene er valgt ut fordi det antagelig ikke har blitt plukket der tidligere. Vi vet det er områder med mye søppel, og nå får vi en enda bedre oversikt over hvordan situasjonen er der, sier Fossum, og fortsetter:

– Med marint søppel har havstrømmer og topografi mye å si for hvor det legger seg. Det var noen områder med relativt lite, og områder, som Halvmåneøya, hvor det var veldig mye.

Som tidligere år var det to hovedkilder til søppelet som ble funnet. Mye stammer fra fiskerinæringen, som garn- og notrester, trålekuler og fiskekasser. Den andre store kilden til søppel er husholdningsavfall, som sjampoflasker, tannkrem, embalasje fra mat og generell plastikkembalasje.

– Ut i fra teksten som står på søppelet har det opphav fra veldig mange forskjellige land. Det er nok både fra skipsfart og avfall på land som havner på sjøen, sier Fossum.

Søppel fra fiskenæringen og forskjellig plast utgjør de to hovedkategoriene med søppel som ligger langs strendene på Svalbard.
Søppel fra fiskenæringen og forskjellig plast utgjør de to hovedkategoriene med søppel som ligger langs strendene på Svalbard.

Dette er det 17. året på rad at det arrangeres strandryddetokt, etter at daværende sysselmann Morten Ruud tok initiativ til å starte det i 2000. Utgangspunktet var at man skulle få ryddet søppel fra strendene, gi lokalbefolkningen en mulighet til å drive aktivt miljøarbeid, og samtidig gi dem en fin tur.

– Omfanget søppel som er plukket har variert fra år til år. Det er ikke nødvendigvis fordi mengden søppel har forandret seg, det varierer ut i fra isforhold, hvor man plukker og kommer til, sier miljøvernsjefen.

– Har strandryddetoktet egentlig noe effekt i det store bildet?

– Vi må ha som utgangspunkt at alle monner drar, og i løpet av 17 år er det plukket en enorm mengde søppel som ellers hadde blitt liggende. Så det hjelper, men omfanget og problemet blir ikke løst. Målet kan ikke være å plukke ren alle strendene, det er ikke mulig. Målet må være å få en reduksjon i søppel som havner i havet, sier Fossum.

Årets to tokt ble gjennomført fra 10. til 14. juli, og deretter uka etterpå, fra 17. til 21. juli. Tilsammen ble 24 deltakere trukket ut til å være med, blant litt over 100 søkere. Toktet er lagt opp slik at det jobbes åtte timer hver dag.

Under ryddetoktet brukes «Polarsyssel» som base.
Under ryddetoktet brukes «Polarsyssel» som base.
Powered by Labrador CMS