Noen betraktninger rundt Lompensenteret

Dette er skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Longyearbyen er i forandring, rask forandring. Bevisstheten om det som har vært byens opprinnelse og grunnlag, er langsomt i ferd med å forvitre. I løpet av noen få tiår er kull gått fra byens eksistensgrunnlag nærmest til å bli et skjellsord. I den forbindelse kan det være på sin plass å minne om at grunnlaget for Longyearbyen er kull, enten man liker det eller ikke. 

For noen få tiår siden var det tydelig for enhver som ankom denne utposten i nord, enten med fly eller båt, i Longyearbyen dreide det meste seg om kull.

Langsomt har kulldriften måttet vike for andre næringer. Reiseliv, satelittstasjoner og universitetssenter har etter hvert tatt over den plassen som kulldriften en gang hadde. Nå er tiden kommet til avslutningen. Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S’ Gruve 7 er under opprydding. En 125 år lang epoke er ved veis ende. Når oppryddingen er fullført vil de siste rester av busmiljøet i Longyearbyen forsvinne.

Longyearbyen er unik både for Svalbard og for Norge. Ja, undertegnede vil karakterisere Longyearbyen som Norges arktiske bergstad. En bergstad på lik linje med Røros og Kongsberg, uten sammenligning forøvrig. Derfor er det viktig å ta vare på noe av byens særpreg. En del kulturminner, som taubanebukker og taubanesentralen forteller om det som en gang var. Dette er imidlertid passive kulturminner som ikke er i daglig bruk, eller som kan gis nytt liv gjennom alternativ bruk.

Lompensenteret derimot er noe annet. Der det engang var «Kafe Busen» og «Lompen», er det nå kjøpesenter, spisesteder og «Karlsberger Pub». Eksteriøret er imidlertid beholdt. Det minner sammen med skiltingen om funksjonen stedet engang hadde som spisemesse og bad-lompanlegg for «gruvebusen» i Longyearbyen. I Longyearbyens sentrum utgjør nettopp miljøet rundt Post- og bankbygget (nå Statens hus), Lompen og Næringsbygget en naturlig helhet.

I Storgata på Røros er det også mange gamle bygninger som en gang har huset forretninger eller hatt andre institusjoner. I dag har disse bygningene andre funksjoner, men de gamle skiltene henger på utsiden og forteller om det som en gang var bygningenes opprinnelige funksjon. Dette bidrar til at Røros er en pittoresk og spennende by. En by som har klart å bevare sin sjel selv om det nå er over 50 år siden kobberverket la ned virksomheten og over 70 år siden smeltehytta innstilte som følge av en brann.

Hvorfor ikke gjøre Longyearbyen til Norges arktiske bergstad på lik linje med Røros og Kongsberg? Det vil i tilfelle medføre at vi forplikter oss til å ta vare på og vise ærbødighet overfor de kulturminner som forteller om bakgrunnen for byen. Kulturminner som kan bevares gjennom annen bruk og dermed gis nytt liv. Dersom vi beholder navnene på de gamle bygningene kan vi som har vært og de som er innbyggere av denne arktiske utposten vise at de faktisk er stolte av den. Bevaring av navnet «Lompensenteret» vil også vise til kontinuitet.

For oss som fikk oppleve at Lompensenteret sto ferdig utpå ettersommeren/høsten 1985 med «Kafe Busen» og «Lompen», er det trist å se at det nå skal hete «Thon Senter Svalbard». Navnet er intetsigende og sier hverken noe om bygningens bakgrunn eller dens opprinnelige funksjon. Navnet er historieløst og vitner om en total mangel på ærbødighet overfor det som har vært, og de som var med på å bygge opp Longyearbyen. Å døpe om «Lompensenteret» gjør at den delen av historien som ligger i navnet går tapt.

Plasseringen av statuen av gruvearbeideren utenfor senteret blir også meningsløs, da denne ikke har noen tilknytning til «Thon Senter Svalbard». Kanskje gruvearbeideren heller burde erstattes av en statue av Olav Thon, (med all respekt)? Gruvearbeideren kan i tilfelle «forvises» til Gruve 3 eller Svalbard Museum eller historiens skraphaug dersom Longyearbyen lokalstyre og de nye eierne av «Lompensenteret» ser dette formålstjenlig, eller skjemmes over Longyearbyens bakgrunn som «bergstad».

Nei, la «Lompensenteret» beholde sitt navn uavhengig av hvem som står som eier det. Senteret er en del av Longyearbyens historien. En videreføring av navnet bidrar også til å gi Longyearbyen en historie og ikke bare en fortid. Longyearbyen har høy gjennomtrekk noe som gjør at det ikke er enkelt å få til en kontinuitet. La de historiske navnene på bygningene sammen med andre kulturminner være med på å bidra til kontinuiteten. Historie er viktig. Den lærer oss riktignok ingen ting, men den straffer de som ikke kan leksene sine.

Har du noe på hjertet, eller vil du fortsette denne debatten? Vi tar gjerne i mot leserinnlegg og kronikker på post@svalbardposten.no. 

LES OGSÅ: 

Bytter navn på Lompensenteret