Reiselivets rolle og realiteter på Svalbard

Dette er skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Innlegget fra Svein Jonny Albrigtsen reiser en viktig debatt om bosetting, beredskap og norsk tilstedeværelse på Svalbard. Det er jeg enig i. Samtidig er fremstillingen av reiselivsnæringen unyansert, og gir et misvisende bilde.

For det første: Det er riktig at reiselivet mottok støtte under pandemien. Det gjorde imidlertid hele norsk næringsliv. Dette var brede, nasjonale kompensasjonsordninger etablert fordi myndighetene selv påla virksomheter omfattende restriksjoner.

På Svalbard var disse restriksjonene strengere enn på fastlandet, nettopp av beredskapshensyn. Begrenset helsetilbud og sårbar logistikk gjorde at innreiserestriksjoner og smitteverntiltak i praksis fjernet hele kundegrunnlaget over lengre perioder. Senere ble driften tillatt, men med betydelig redusert kapasitet. Dette var ikke markedsmessige forhold, men politiske beslutninger som direkte påvirket muligheten til å drive næring.

Å fremstille dette som at reiselivet ble holdt kunstig i live av staten, uten å samtidig anerkjenne at staten i perioder effektivt stengte markedet, gir et skjevt bilde av virkeligheten. Selv om reiselivet var blant næringene som ble hardest rammet og også fikk enkelte tilpassede tiltak, var hovedbildet at støtten kom som følge av myndighetspålagte begrensninger.

For det andre: Gruvedrift på Svalbard har aldri vært en ordinær markedsbasert næring. Den har gjennom hele sin historie vært tett knyttet til statlige subsidier og politiske mål, særlig knyttet til bosetting og suverenitetshevdelse. Å sette dette opp mot midlertidig krisestøtte til reiselivet under en global pandemi blir derfor en lite treffende sammenligning.

Et annet poeng som trekkes frem er lønnsnivå og rekruttering. Det gis et inntrykk av at reiselivsnæringen i stor grad baserer seg på utenlandsk arbeidskraft på bekostning av norske arbeidstakere. Det er en forenkling.

Reiselivet, både på Svalbard og fastlandet, er en internasjonal næring som naturlig rekrutterer bredt. Det betyr ikke at næringen ikke sysselsetter nordmenn, eller at det foregår en aktiv utskifting av norsk arbeidskraft. Tvert imot er norsk tilstedeværelse viktig for mange aktører, også i tråd med svalbardpolitiske mål.

Samtidig må rekruttering ses i lys av rammevilkårene på Svalbard. Statlige og offentlig tilknyttede stillinger er i praksis bedre stilt i boligmarkedet, blant annet gjennom tilgang på tjenesteboliger og subsidierte husleier. Dette gir en forutsigbarhet og økonomisk trygghet som andre deler av arbeidsmarkedet i mindre grad har tilgang til. Dette påvirker konkurransen om arbeidskraften og bidrar til å forklare hvorfor ulike næringer har ulike forutsetninger for å rekruttere og beholde norske arbeidstakere.

Reiselivsnæringen opererer innenfor gjeldende regelverk. Allmenngjøringsloven er gjort gjeldende på Svalbard, og virksomhetene følger de kravene som gjelder for lønns- og arbeidsvilkår.

Det betyr ikke at reiselivet er uten utfordringer. Som sesongpreget næring har vi strukturelle svakheter, særlig knyttet til helårlige arbeidsplasser og stabilitet i bosettingen. Dette er en relevant diskusjon, og en diskusjon som fortjener oppmerksomhet.

Men løsningen er ikke å sette næringene opp mot hverandre på feil premisser.

Reiselivet er i dag en av bærebjelkene i Longyearbyen. Det bidrar til arbeidsplasser, aktivitet og tilstedeværelse. Samtidig er det nødvendig å arbeide videre med å styrke helårighet, kompetanse og rekruttering av norske arbeidstakere.

Skal nordmenn bosette seg og bli på Svalbard, krever det mer enn én næring. Det handler om tilgang på stabile og forutsigbare arbeidsplasser, en boligpolitikk som gjør det mulig å etablere seg, rammevilkår som gir trygghet over tid, et kostnadsnivå det er mulig å leve med, og et velfungerende lokalsamfunn.

Det finnes mange måter staten kan bidra til dette på, uten å sette næringer opp mot hverandre.

Debatten om Svalbards fremtid er for viktig til å bygge på forenklede fremstillinger. Den bør være kunnskapsbasert, nyansert og fremoverrettet.

Har du noe på hjertet, eller vil du fortsette denne debatten? Vi tar gjerne imot leserinnlegg og kronikker på post@svalbardposten.no.