Verden trenger kunnskap om og fra Svalbard

Dette er skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Regjeringen har lagt fram en ny strategi for vitenskapelig aktivitet på Svalbard, aktivitet som skaper kunnskap med global betydning.

«Svalbard - på verdenstoppen for kunnskap med global betydning» er undertittelen på den nye strategien for forskning og høyere utdanning på Svalbard som regjeringen la fram første uka i mars. UiT og universitets forløpere har mer enn 100 års historie på Svalbard, og er i dag verdens største leverandør av forskning om og fra denne høyarktiske øygruppen. Vi kan understreke at verden trenger kunnskap om og fra Svalbard mer enn noen gang.

100 års historie

Vår 100-årige historie starter med nordlysobservasjoner og geomagnetiske målinger ulike steder på øygruppen allerede mens Norge fremdeles var i union med Sverige, og Ny-Ålesund har vært basen siden 1966. Fra denne basen har Norge i 60 år bidratt vesentlig til den internasjonale, vitenskapelige dugnaden for å overvåke jordas magnetfelt. Dette er kunnskap som den enkelte av oss har nytte av hver dag, fordi den sikrer korrekt navigering og posisjonering - selv om det magnetiske polpunktet drifter.

Ny-Ålesund er også et av de få stedene i verden som er tilgjengelig for å studere hva som skjer når partikler fra sola trenger inn i magnetosfæren og direkte ned i atmosfæren. Derfor har UiT i Ny-Ålesund også instrumenter som lar oss forske i det øvre laget av jordas atmosfære, for dermed bedre å forstå hvordan romvær og solstormer kan slå ut eller ødelegge teknologi og infrastruktur som sivilsamfunnet bruker daglig og som beredskapsmyndighetene er avhengige av i kriser eller krig. Målingene i Ny-Ålesund brukes i tillegg direkte i romværvarsler som styrker situasjonsforståelsen i nord og trygger sikker ferdsel og aktivitet i våre områder.

I Kongsfjorden, som leder inn til Ny-Ålesund, har UiT i snart 50 år samlet data fra havmiljøet. Den lange tidsserien gir det internasjonale samfunnet unik kunnskap fra det stedet i verden der klimaendringenes konsekvenser er raskest og tydeligst.

Utnytte mulighetene bedre

Siden verden trenger kunnskapen som Norge produserer fra Svalbard mer enn noen gang, er UiT glade for at regjeringen legger fram en strategi for hvordan vi skal utnytte infrastrukturen og mulighetene for forskning enda bedre enn i dag. «Norge skal være en sentral aktør innenfor kunnskapsutvikling på og om Svalbard, ikke bare en tilrettelegger», slår regjeringen fast i strategien.

Dette følger opp de signalene vi tidligere har fått i Svalbardmeldingen. Den sier at «forskning og høyere utdanning skal være en viktig del av norsk virksomhet på Svalbard i årene framover» og regjeringen derfor vil «arbeide videre for å få flere norske forskere til å benytte Ny-Ålesund forskningsstasjon». Også i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning sier regjeringen at «det er særlig potensial for økt norsk forskningsaktivitet i Ny-Ålesund».

Regjeringens sterkeste kort

Unis, Norsk Polarinstitutt og UiT er tre sentrale institusjoner som gjennom forskning og høyere utdanning bidrar til norsk aktivitet og nærvær på Svalbard og til målet om at Norge skal ta en faglig ledende rolle i forskning om og på Svalbard. Som verdens nordligste universitet er UiT den vitenskapelige institusjonen i verden som publiserer mest forskning om og fra Svalbard. Mer aktivitet fra UiT på Svalbard vil derfor utløse mer aktivitet også hos UNIS og Norsk Polarinstitutt. UiT er altså Norge og regjeringens sterkeste kort for å nå målene om å styrke Norge som en sentral aktør innenfor kunnskapsutvikling på og om Svalbard - kunnskap som verden trenger.

Har du noe på hjertet, eller vil du fortsette denne debatten? Vi tar gjerne i mot leserinnlegg og kronikker på post@svalbardposten.no.