Misforståelser om hyttesaken i Todalen

Dette er skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Svalbardpostens omtale av saken om hytta vår i Todalen inneholder etter vårt syn en grunnleggende misforståelse av hva vi faktisk har bedt Longyearbyen lokalstyre om å gjøre.

Vi har ikke bedt Longyearbyen lokalstyre om å overprøve verken Sysselmesteren eller Klima- og miljødepartementet. Det ville vi heller ikke ha anledning til å be om. Spørsmålet vi har reist er et helt annet.

Det vi har bedt om, er at Longyearbyen lokalstyre på selvstendig grunnlag vurderer om hytta og terrassen faktisk ble lovlig omsøkt og godkjent i 1996–1997, og om hytta etter de reglene som gjaldt den gang kunne anses ferdigstilt og lovlig tatt i bruk.

Dette spørsmålet er aldri blitt reelt vurdert eller avgjort av verken Sysselmesteren eller departementet.

Viktig opplysning

Bakgrunnen er at vi, da saken oppsto, ikke fant byggesøknad eller godkjenningsdokumenter i arkivene. Longyearbyen lokalstyre mente at dette var vårt ansvar å dokumentere, siden de mente vi måtte ha ferdigattest for å få tatt hytta i bruk. For å komme videre ble vi derfor i praksis tvunget til å sende inn en ny søknad om tillatelse til hytta og terrassen etter dagens regler for å få ferdigattest.

Det var denne søknaden departementet behandlet i 2023 og på nytt i 2024.

Departementet tok altså ikke stilling til om hytta opprinnelig var lovlig godkjent etter reglene som gjaldt på 1990-tallet. De behandlet kun søknaden vi sendte inn, som først ble avslått og påklaget fordi den relativt nye reguleringsplanen ikke tillot så stor terrasse som i 1997.

Siden den gangen har vi forsøkt å få myndighetene til å forstå at det mest korrekte, av hensyn til vår sak og alle andre bygg på Svalbard, er å behandle sakene etter de reglene som gjaldt før.

Den tidligere saksbehandleren for byggesaker i Longyearbyen i perioden 1978–2003 har avgitt en skriftlig erklæring som vi har bedt myndighetene ta stilling til. Han forklarer at han selv mottok søknaden om hytta og godkjente den. Han beskriver også at denne byggesaken ble behandlet mer grundig enn de fleste andre saker, og at hytta ble vurdert som tilstrekkelig ferdig til å kunne tas i bruk etter reglene som gjaldt den gangen.

Dette er etter vår mening en svært viktig opplysning som verken LL eller SMS har vurdert, merkelig nok.

Ferdigattest eksisterte ikke

Vi har derfor bedt Longyearbyen lokalstyre om å gjøre det som egentlig burde vært gjort fra starten av: ta stilling til hvordan de gamle reglene skulle forstås og praktiseres, og om hytta og terrassen var lovlige etter disse reglene.

Et sentralt poeng er også at ferdigattest ikke eksisterte for slike saker før 1998. Derfor kan man heller ikke i dag kreve ferdigattest for et tiltak fra 1996–1997.

Det vi har bedt om er derfor en midlertidig brukstillatelse, noe regelverket åpner for. Dersom det konkluderes med at hytta og terrassen var lovlige etter de gamle reglene, vil en slik brukstillatelse være tilstrekkelig. Vi behøver derfor ikke, til skade for både hytta og miljøet, fjerne solide materialer som må transporteres bort og kastes. En terrasse som også uomstridt var ferdig, og som heller ikke var søknadspliktig på hytter etter 1996- regler.

Vi ønsker å understreke at dette ikke handler om å omgå regelverket eller sette til side tidligere vedtak. Det handler om å få avklart hva som faktisk ble godkjent etter reglene som gjaldt da hytta ble bygget. Vi mener helt bestemt at det vil være viktig for mange andre eiere av hytter og hus på Svalbard å få avklart, slik at man slipper usikkerhet rundt dette.

Dessverre har saken blitt unødvendig komplisert, blant annet fordi dokumenter mangler i arkivene, både på Svalbard og i Riksarkivet i Tromsø. Situasjonen kunne vært langt enklere dersom myndighetene tidligere hadde vært villige til å undersøke hvordan reglene faktisk ble praktisert på den tiden.

Vi håper derfor at Longyearbyen lokalstyre nå kan bidra til en helhetlig og faktabasert avklaring av saken.

Det er alt vi har bedt om.

Har du noe på hjertet, eller vil du fortsette denne debatten? Vi tar gjerne imot leserinnlegg og kronikker på post@svalbardposten.no.