Dette var dråpen

26. september var det påan igjen. Svalbardposten fikk tips om at noe var i gjerde. Longyearbyen lokalstyre (LL) planla en pressemelding. Det var vannet igjen. Da pressemeldingen endelig kom, fortalte den at mangannivåene nå er så høye at ingen bør drikke vannet. LL pekte innbyggerne til Svalbardbutikken. Der kunne vi få trygt vann.

Svalbardbutikken har på eget initiativ tatt ansvar for å ha store mengder vann på lager. Svalbard Bryggeri gjorde en avtale med LL i fjor sommer om å levere nødvann. Bryggeriet har et renseanlegg som kan fjerne mer mangan fra vannet enn LLs eget. Butikksjefen fortalte at han fôr rundt som et «piska skinn» mellom lageret og butikken for å sørge for flaskevann. Bryggerisjefen uttalte: – At en kommune må lene seg på privat næringsliv for å få det til å gå rundt – sånn skal det ikke være. Men vi stiller selvfølgelig opp.

I 2018 kom LL med en ny hovedplan for vann. Den hadde de jobbet med i mange år. Utfordringene knyttet til vann i Longyearbyen er ikke noe nytt. De har blitt løftet opp igjen og igjen, uten at det har skjedd noe konkret. En er at kvaliteten på drikkevannet ikke er god. En annen er at tilstanden til drikkevannskilden Isdammen er usikker.

Klimaendringene kan gjøre at stabiliteten til Isdammen blir svekket. Om Isdammen skulle briste eller kollapse, vil Longyearbyen være uten vannkilde. Dette er det mest krevende scenarioet LL ser for seg. I risiko- og sårbarhetsanalysen LL kom med i 2023 står det at om dammen kollapser på et tidspunkt da sommervannet fra Steintippdalen ikke kan brukes, vil byen tømmes for vann innen to døgn. Det vil ikke være fare for liv og helse, for byen vil få nødvann fra eksterne kilder som butikker, restauranter og skip med vann på lager.

Men det vil ikke være vann til dusj, vaskemaskin eller slokkevann til brann. Byen vil slutte å fungere.

– Det kan ta svært lang tid å reparere skadene eller bygge nytt vannreservoar, befolkningen vil miste normal tilgang til vann og kan i verste fall måtte evakueres til fastlandet for hele perioden, sier analysen. Det står også: Mangel på drikke- og hygienevann omfatter alle i byen, det kan oppstå sosial uro - og: Når det blir kjent at LL ikke har kontinuitetsevne på tjenesteområdet, vil befolkningen forstå at de ikke kan bo i sine hjem i Longyearbyen, og at evakuering fra øya vil være snarlig konsekvens. Dette kan medføre at uroen eskalere ytterligere.

Vi er ikke der ennå, men Ros-analysen og det siste årets hendelser viser alvoret. Det haster å få på plass en ny og stabil løsning for vann.

Enn så lenge er vi langt unna sosial uro, selv om vannrasjonering fører til ekstra logistikk og en smule irritasjon. S

Vi holder ut en stund til.