Kronikk:
Diesel er et nødvendig steg på veien til det grønne skiftet i Longyearbyen
Heidi Theresa Ose - daglig leder Store Norske Energi forklarer hvorfor et nytt dieselkraftverk er nødvendig for grønn omstilling.
Foto: Store Norske
«Vi skal sikre energiforsyningen på en ny og
fremtidsrettet bærekraftig måte» sa Jonas Gahr Støre 14. mai i år foran en
fullsatt sal på Svalbardsymposiet. Tre uker senere skriver Svalbardposten at
Store Norske «Planlegger nytt dieselkraftverk på Hotellneset» i Longyearbyen.
Hva er det som skjer på Svalbard? Har vi forkastet det
grønne skiftet? Nei. La meg legge den ballen død først som sist og forsøke å
forklare hvordan det hele henger sammen.
Det første som er viktig å ha med seg når det gjelder
energisystemet til Longyearbyen er at det er «off-grid». Det vil si at vi ikke
er tilknyttet et sentralt nett som vi kan trekke på dersom våre egne energikilder
svikter. Det andre er konsekvensen for oss som bor her dersom det oppstår en
situasjon der vi i en periode står uten tilgang til strøm og varme. Skulle det
skje på den tiden av året der temperaturene er lavest vil det ikke ta lang tid
før det blir snakk om evakuering. Longyearbyen vil bokstavelig talt fryse ned.
Med andre ord er forsyningssikkerhet i førersetet når det
skal planlegge for et nytt energisystem i Longyearbyen.
Høsten 2024 gjennomførte vi, sammen med Statkraft og
Svalbard Energi, en teknisk tilstandsvurdering av dagens energisystem i
Longyearbyen. Prosjektet gjorde flere kritiske funn ved dagens energisystem, og
det har dessverre lav grad av robusthet og forsyningssikkerhet slik det er i
dag. Med dette utgangspunktet gjennomførte en vi konseptvalgsutredning (KVU)
for hvordan fremtidens energisystem i Longyearbyen skal se ut.
KVU-en anbefaler et alternativ for energi i Longyearbyen som
består av solceller, vindturbiner, sjøvannsvarmepumpe og dieselaggregat, samt
batteri og termisk lager. Dette alternativet gir en forutsigbar og god
forsyningssikkerhet, samtidig som det både reduserer klimaavtrykk og bidrar til
innovasjon og merverdi.
Ettersom tilstanden på dagens kraftverk er så dårlig er det kritisk
å få på plass et nytt hovedkraftverk innen kort tid, og KVU-en peker på diesel
som en del av energimiksen, blir første fase nettopp å bygge et nytt
dieselkraftverk med tilhørende tankanlegg. Det nye dieselkraftverket vil
planlegges og designes slik at det er klart til å spille sammen med uregulerbare
fornybarteknologier som sol og vind, etter hvert som disse fases inn.
Parallelt med planlegging og bygging av nytt dieselkraftverk
er det viktig at utviklingen av fornybarprosjektene går fremover. Planen er å
få satt opp målemast for vindkraft, testing av ulike fundamenteringsløsninger
for sol, forundersøkelser ifbm. sjøvannsvarmepumpe og etablering av en digital
tvilling av energisystemet.
Et nytt energisystem i Longyearbyen bestående av dieselkraftverk,
solcellepark, vindturbiner og sjøvannsvarmepumpe vil oppnå en fornybarandel på
rundt 50 prosent, som tilsvarer en total CO2-reduksjon på 80 prosent sammenliknet
med da Longyearbyen gikk på kull. Med dette når vi målet som er satt i
Longyearbyen Lokalstyres vedtatte klimaplan.
Og omstillingen stopper ikke der. Vi håper og tror at når
det er tid for å skifte ut dieselaggregatene så finnes det flere fornybarteknologier
som er modne og klare til å ta over stafettpinnen etter diesel.
Så, det grønne skiftet er på ingen måte forkastet, men
omstillingen må skje på en måte som ikke går på kompromiss med forsyningssikkerhet.
Og da ble det sånn, i dette tilfelle, at det grønne skiftet starter med et nytt
dieselkraftverk.