KRONIKK
Investering i Svalbard er viktigere enn noensinne - alternativet kan bli kostbart!
Regjeringen planlegger å lukke boken fullstendig i 2025, med nedleggingen av kullgruvevirksomheten og hundrevis av arbeidsplasser på øygruppen. Dette er uklokt, uansvarlig, og må revurderes, mener representantene fra FrP.
Torsdag 19. oktober markerte slutten
på en del av kullkapittelet på Svalbard med nedstengningen av kullkraftverket i
Longyearbyen. Regjeringen planlegger å lukke boken fullstendig i 2025, med
nedleggingen av kullgruvevirksomheten og hundrevis av arbeidsplasser på
øygruppen. Dette er uklokt, uansvarlig, og må revurderes. FrP mener Norsk
Svalbardpolitikk må ta innover seg den nye sikkerhetspolitiske virkeligheten og
endres. Innsatsen for å styrke suvereniteten og sysselsettingen må økes, ikke
reduseres, og Norges hevd og kontroll på Svalbard må intensiveres. Dette er
ikke bare avgjørende for nasjonale interesser, men også for å møte de arktiske
utfordringene i en stadig mer kompleks og usikker geopolitisk verden.
Den sikkerhetspolitiske utviklingen og mer issmelting i Polhavet åpner for økt kommersiell aktivitet i nordområdene, hvor både Kina og Russland har uttrykt ambisjoner om å frakte gods gjennom Nordøstpassasjen. I tillegg er Svalbard og nordområder særs rike på sjeldne jordmetaller og mineraler. Issmelting av Polhavet fører også til at Russlands og USAs nordlige kystlinjer gradvis mister noe av den naturlige beskyttelsen. Dette vil kunne ha påvirkning på sikkerhetspolitiske vurderinger. Svalbard ligger i en utsatt posisjon, nå mer enn noensinne etter krigen i Ukraina, mens svalbardpolitikken som føres, gjenspeiler dette i altfor liten grad.
Fortsatt kullgruvedrift og bergverksindustri
FrP fremmet på bakgrunn av dette et representantforslag på Stortinget som komitebehandles nå, for votering i november. Vi mener nedleggingen av kullgruvedriften på Svalbard er korttenkt, reduserer selvforsyningen, beredskapen og tilstedeværelsen. Dette i en situasjon hvor norsk tilstedeværelse på Svalbard er viktigere enn noensinne, og hvor Norge i lys av de siste års sikkerhetspolitiske utvikling, i større grad bør føre en helhetlig, helhjertet svalbardpolitikk med formål om å nettopp styrke norsk tilstedeværelse på øygruppene. Derfor foreslår FrP at beslutningen om å avvikle kullgruvedriften på Svalbard ikke bare reverseres, men driften skaleres opp og utvides.
Svalbard har en meget lang historie med gruvedrift som har vært en viktig kilde til sysselsetting og økonomi for lokalsamfunnet. Selskapet Store Norske, etablert i 1916 er bygget opp på utvikling av kullgruvene i Longyearbyen og Svea, og har vært en hjørnesteinsbedrift på Svalbard i over 100 år. Selskapet som er 100 prosent eid av staten ved Nærings- og fiskeridepartementet vedtok i 2021 å stoppe all norsk kullvirksomhet på Svalbard og legge ned den siste gjenværende gruven i Longyearbyen i løpet av 2023. Dette ble forlenget til 2025 grunnet krigen i Ukraina og grunnet behovet for høyverdig kull til stålindustrien i Europa. Europas behov for høyverdig kull vil vedvare i lang tid, og FrP mener en ny satsing på gruvevirksomhet må igangsettes, da den planlagte avviklingen av norsk kullgruvedrift vil være direkte skadelig for norske interesser og norsk suverenitet over Svalbard. En avvikling vil medføre en stor reduksjon av norske statsborgere på Svalbard da jobbene vanskelig lar seg erstatte, og kan føre til at utenlandske selskaper hevder krav på utmål med større berettigelse.
Regjeringen endret nylig valgreglene for Svalbard for å opprettholde kontrollen, en øvelse som vil bli enda vanskeligere hvis andelen norske ytterligere reduseres med hundretalls. En videreføring av kullgruvedrift på Svalbard er derfor i Norges og NATOs interesser, samt i tråd med Svalbardtraktaten. Det er samtidig til gagn for europeisk industri som trenger kull til produksjon av stål, og for annen metallurgisk industri. Norsk kull fra Svalbard er derfor viktigere enn noensinne for å sikre forutsigbare og trygge verdikjeder i en geopolitisk usikker situasjon.
Svalbard har en unik mulighet til å bidra til Norges energi- og materialsikkerhet. Den arktiske regionen er rik på ressurser som kull, olje, gass og mineraler og kan spille en betydelig rolle i overgangen til fornybar energi. Ved å utnytte disse ressursene på en bærekraftig måte kan Norge bidra til å redusere vestens avhengighet av sårbare verdikjeder, ofte kontrollert av udemokratiske stater.
Gass til Europa og infrastruktur til nord
Kullkraftverket i Longyearbyen var utdatert og kostbart, plan for ny energiløsning ble derfor igangsatt, og valget falt på diesel, med mulig innfasing av sol og vind. Høyst aktuelle energiløsninger som gass- og kjernekraftverk ble ikke engang vurdert.
Valget av energiløsning for Longyearbyen har ikke bare betydning for Svalbard, men kan ha det for nordområdene. Gasskraftverk, som ikke engang er vurdert i energiprosjektet, ville kunne ha omfattende ringvirkninger i nord. Norge er en gassnasjon med store gjenværende ressurser, og det er i Barentshavet forventningsverdien til de uoppdagede ressursene er størst. Anslag tilsier at om lag to tredjedeler av den uoppdagede gassen forventes å ligge i Barentshavet. Et valg av gasskraftverk som energiløsning i Longyearbyen vil ikke bare styrke forsyningssikkerheten, det ville også kunne knyttes sammen med eksisterende infrastruktur i Nord ved blant annet Hammerfest og Melkøya. Samt gi ytterligere et insitament til å fremskynde og investere i infrastruktur i Barentshavet for å utløse flere gassprosjekter som Norge og Europa trenger. I et slikt arbeid må også opprettelse av bunkersanlegg for LNG (Flytende naturgass) og LBG (Flytende biogass) og ladefasiliteter for strøm for skip og ulike hybridløsninger vurderes. Noe som vil kunne gi sikrere og grønnere skipsfart til og fra Svalbard og i hele Nord.
Representantforslag om styrket satsing på svalbard
I en tid med økende geopolitisk rivalisering i Arktis, er det derfor viktig for Norge å vise sin urokkelige tilstedeværelse og tydelige engasjement på Svalbard. Konkurransen om ressurser, skipsruter og militær tilstedeværelse i regionen har økt betydelig. FrP krever derfor at Norge øker vår selvforsyning og tilstedeværelse, representert i vårt svalbardforslag som skal behandles 9. November i Stortinget. Investering i Svalbard er viktigere enn noensinne og må prioriteres, alternativet med økt tilstedeværelse av fremmede makter på Svalbard og økt risiko for geopolitiske konflikter i nordområdene vil koste mye mer!
Marius Arion Nilsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Christian Tybring Gjedde, Per Willy Amundsen – Stortingsrepresentanter FrP
Representantforslaget til Fremskrittspartiet skal opp til behandling i Stortinget torsdag 9. november (i dag).
LES FLERE KRONIKKER OG MENINGSINNHOLD HER:
-
KRONIKK:
Lagring av CO2 på Svalbard
-
LEIAR
Har forsømt boligansvaret lenge nok
-
KRONIKK - JØRN HURUM
Svalbards tapte verden
-
LESERINNLEGG - SVALBARD TURN
Veien videre for Aktiv i Friluft
-
To tankar i hovudet
-
Debatt
Svalbardpolitikken svekker Noregs sikkerheit
-
Våkn opp! Det er på tide å bygge satellitter!
-
LESERBREV:
Unis bidrar til å akselerere fornybaromstillingen på Svalbard
-
LESERINNLEGG:
Fremtidens næring og verdiskapning i Longyearbyen
-
LESERBREV - KLIMA
– Vi vil sende ut et sterkt signal til verden