Lokalsamfunn kan påvirke cruisetrafikken

Dette er skrevet av en eksterne bidragsytere. Innlegget gir uttrykk for skribentenes holdninger.

Cruiseturismen fortsetter å vokse i de nordiske og arktiske regionene. Den bidrar til lokal verdiskaping og nye arbeidsplasser, men skaper også bekymringer knyttet til lokale evner til å håndtere det økende volumet av cruiseturister. Vår nylige forskning undersøker hvordan fire nordiske destinasjoner, Gotland (Sverige), Ísafjörður (Island), samt Lofoten og Svalbard (Norge), benytter ulike strategier for å håndtere utviklingen innen cruiseturisme. Studien som er publisert i Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism, beskriver strategier som påvirker cruisetrafikken og dens omfang, til tross for begrenset formell makt.

Mer enn reguleringer

Med andre ord, de arktiske destinasjonene går fra å være passive mottakere av cruisetrafikk til å iverksette både formelle og uformelle tiltak – som reguleringer, retningslinjer, frivillige avtaler og nettverksinitiativer – for å håndtere cruisetrafikken. Selv om cruisereguleringer er viktige, antyder studien at nasjonale og regionale myndigheter også bør styrke lokale samfunn slik at de kan håndtere cruiseaktiviteter målrettet på lokalt nivå. Dette forutsetter at lokalsamfunn får tilgang til verktøy og ressurser til å påvirke beslutninger om økning eller reduksjon av cruiseaktivitet. Mindre destinasjoner mangler ofte finansiering og personell til å jobbe proaktivt med lokale cruisestrategier.

– Det er en farlig jobb

Ulike strategier

Forskningen fremhever varierte tilnærminger til cruisehåndtering. Disse inkluderer blant annet begrensninger på antall cruisepassasjerer, endringer i bookingsystemer, regler for bruk av naturen og lokale nettverkspraksiser. I Ísafjörður har lokale aktører for eksempel innført et tak på maks 5 000 cruiseturister per dag. Lignende diskusjoner om begrensninger i antall passasjerer i to havner, samt turistskatt, har funnet sted i Lofoten. En kunnskapsbasert vurdering av tålegrenser for cruiseturisme ble utviklet for Longyearbyen.

Disse tre destinasjonene har samarbeidet med sentrale bransjeaktører som AECO (Association of Arctic Expedition Cruise Operators). Samarbeidet har resultert i utvikling av retningslinjer for turister som besøker små lokalsamfunn. Disse gir reisende nyttig informasjon om destinasjonen og hva de kan og ikke kan gjøre når de besøker arktiske samfunn. 

Blant andre tiltak er cruisenettverk verdt å nevne. I Longyearbyen ble Svalbard Cruise Forum etablert av Visit Svalbard og AECO. Forumet koordinerer cruiseanløp, jobber med å redusere miljømessige og sosiale konsekvenser, og bidrar til lokal verdiskaping. Lignende nettverksinitiativer finnes i Lofoten, Cruise nettverk, hvor Destination Lofoten har en sentral rolle.

I tillegg har Ísafjörður, Lofoten og Longyearbyen utviklet retningslinjer for besøkende. Informasjonsskilt er også satt opp i havneområdene. Videre arbeider disse tre destinasjonene kontinuerlig for å beskytte naturmiljøet. Samtidig har miljøreguleringer i Østersjøen, som krever at cruiseskip seiler saktere, ført til økt cruisetrafikk til Gotland, som er et praktisk stopp mellom flere destinasjoner.

I Gotland, i motsetning til de tre andre casene, har et partnerskap med et stort eksternt selskap ført til økt cruisetrafikk. Kaia drives nå av en privat aktør som ser ut til å prioritere profitt fremfor bærekraft, og lokalsamfunnet har begrenset innflytelse over turismens omfang. Dette caset representerer et unntak fra trendene som ble observert i de andre destinasjonene. Samtidig kan konkurransen om cruiseanløp være høyere i Gotland enn i de arktiske destinasjonene.

Avviser rykter om ny båt

Betydning av tiltak

Studien vår antyder at reguleringer alene ikke er tilstrekkelig til å håndtere cruiseutfordringer. Erfaringene fra Arktis viser at selv med begrenset formell makt kan lokalsamfunn – dersom viljen er til stede – påvirke cruisetrafikken gjennom ulike innovative strategier. Casene våre illustrerer et skifte mot et system der flere aktører deler ansvar og beslutningsmyndighet. Med andre ord ser vi en endring mot en trend i reiselivet som prioriterer lokale behov, verdier og lokal deltakelse. Et slikt skifte gir lokale cruiseaktører mulighet til å forhandle med globale cruiseoperatører, og sikrer at lokale behov blir tatt hensyn til.Samtidig viser Gotland-caset at eierskapsstrukturen til havn og havneområde kan påvirke lokal involvering i cruisebeslutninger.

Resultatene fra studien er relevante for andre arktiske destinasjoner som står overfor lignende utfordringer og som ønsker å balansere turistvekst med bærekraft og lokal trivsel. Det er behov for å fremme samarbeid og kunnskapsutveksling mellom havner og cruisedestinasjoner når det gjelder lokal håndtering av cruiseaktiviteter.

Har du noe på hjertet, eller vil du fortsette denne debatten? Vi tar gjerne i mot leserinnlegg og kronikker på post@svalbardposten.no.