Sammen kan vi gjøre Longyearbyen bedre forberedt på den tinende permafrosten
Boring med håndbor ned i permafrosten for å ta kjerneprøve.Foto Hanne H. Christiansen
Hanne H. Christiansen, Marius O. Jonassen, Maaike F.M. Weerdesteijn, Per C. Andersen, Grete K. Hovelsrud, Arne Instanes, Eystein Markusson, Teresa M. Remes, Elana W. Rowe, Knut L. Tveit, Charlotte Bruland, Julia Olsen og Lillian Risvaag Hanne H. Christiansen, Marius O. Jonassen, Maaike F.M. Weerdesteijn, Per C. Andersen, Grete K. Hovelsrud, Arne Instanes, Eystein Markusson, Teresa M. Remes, Elana W. Rowe, Knut L. Tveit, Charlotte Bruland, Julia Olsen og Lillian Risvaag
Publisert
Dette er skrevet av eksterne bidragsytere. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Longyearbyen ligger i et av Arktis mest utsatte områder for klimaendringer,
og er et ideelt sted for å studere effektene på permafrosten og hvordan den
påvirkes av oppvarmingen.
Økende temperaturer, mer nedbør og hyppigere, ekstreme
værhendelser kan destabilisere permafrosten som understøtter mye av byens
infrastruktur og kulturminner. Samtidig øker risikoen for jordskred, noe som
ytterligere truer både infrastruktur og kulturminner.
Annonse
Vi
er en tverrfaglig prosjektgruppe av forskere fra ti norske institusjoner: Unis, Longyearbyen lokalstyre, Nordlandsforskning, Nord universitetet, NMBU, Svalbard museum, Norsar, Meteorologisk institutt, Instanes AS og Tilsig. Vårt mål er å
utvikle en omfattende kunnskapsbase for å støtte bærekraftig forvaltning av
Longyearbyens infrastruktur, kulturminner og fjellsider i møte med
klimaendringene.
Prosjektet vårt, ThawingLyr, er støttet av Norges
forskningsråd og tar blant annet også for seg samfunnets behov for tilpasning
til endringer i permafrost. Vi har allerede etablert flere målinger av
permafrost-temperaturen og lokale meteorologiske forhold i ulike deler av
Longyeardalen.
På samme måte som det er foretatt registrering av kulturminnene
og deres tilstand, er en første kartlegging av isinnholdet i permafrosten
gjennomført. Hittil har vi imidlertid ikke klart å knytte sammen all denne
kunnskapen og dataene i ett system som kan brukes operasjonelt. Målet vårt er å
utvikle et nettbasert overvåkingssystem for permafrost og klimaendringer, som
kan brukes både i arealplanlegging og i beredskapssituasjoner, for eksempel ved
ekstremvær med store nedbørsmengder.
Systemet vil videre kunne brukes til
vurdering av jordskredrisiko ved hjelp av spesialisert modellering.
En titt inn i det nettbaserte overvåkingsssystemet vi jobber med å etablere i Longyearbyen. Se temperaturen i 20 centimeters dybde i borehullet nær kirkegården.
En
høy grad av utskiftning blant Longyearbyens befolkning, skaper utfordringer i
denne sammenhengen. Mange innbyggere er til enhver tid nyinnflyttede og mangler
dermed lang erfaring med de lokale forholdene. For å møte dette, legger
prosjektet vekt på samskaping av kunnskap med lokale interessenter, slik at
overvåkingssystemet er brukervennlig og relevant.
Lokale innbyggere kan også
være med å foreslå hvilke målinger som bør legges inn i dette systemet. Ved å
fremme bevissthet og engasjement, har prosjektet som mål å styrke både
innbyggernes og myndighetenes evne til å håndtere de klimarelaterte risikoene
som den tinende permafrosten fører til.
Ambisjonen
med ThawingLyr-prosjektet er å bidra til å sikre Longyearbyens fremtid i møte
med de akselererende klimaendringene. Ved å integrere både konvensjonell og
innovativ teknologi, samt aktivt samfunnsengasjement, vil prosjektet utvikle
bærekraftige løsninger for håndtering av infrastruktur, kulturarv og sårbare
fjellsider. Samtidig skal prosjektet fungere som en modell for klimatilpasning
i andre arktiske bosetninger med permafrost.
Bygninger rører på seg på grunn av permafrost. Bygningene står på peler.Foto: Ole Magnus Rapp
Derfor
inviterer vi innbyggerne i Longyearbyen til å delta på et informasjonsmøte som
vi arrangerer onsdag 24. september på Unis. På møtet vil vi
fortelle mer om prosjektet, den pågående permafrost-borekampanjen i
Longyearbyen, hvordan kulturminner påvirkes av tinende permafrost, og de
samfunnsmessige sidene ved tilpasning til permafrost tining.
Vi gleder oss til
å presentere en første versjon av det nettbaserte overvåkingssystemet som vi
jobber med å utvikle.
Vi
ønsker å diskutere ulike sider ved tilstanden til permafrosten i Longyearbyen
med alle som er interesserte, og vi vil gjerne høre hvilke observasjoner byens
innbyggere har gjort relatert til dette. Vi ønsker også å høre om hvordan
innbyggerne tenker rundt tilpasning til permafrost som tiner.
Vi inviterer
interesserte til å bli med på feltbesøk, i dagene etter workshoppen, for å se
eksisterende installasjoner og pågående permafrostboringer i Longyearbyen. Det
blir mulig å melde seg på under selve workshoppen.
Annonse
Til
slutt ønsker vi å finne ut at om Longyearbyens innbyggere er interesserte i å
bidra selv til den viktige datainnsamlingen vi gjennomfører om permafrostens
tilstand. Dette er en unik mulighet til å delta aktivt i forskning og dele egne
observasjoner fra området.
Vi
håper vi ses!
Har du noe på hjertet, eller vil du fortsette denne debatten? Vi tar gjerne i mot leserinnlegg og kronikker på post@svalbardposten.no.