Svalbard Reiseliv svikter naboskapet – lær av historien!
Vi må slutte å late som om isolasjon er en løsning.
Vinterleker mellom Svalbard Turn og Trust Arktikugol i mai 1974. Idrettsutveksling mellom Longyearbyen og Barentsburg har lang tradisjon. Bjørn Henningsen (t.v.) spiller her mot Viktor Zhurin.Foto: Herleiv Alvheim / Svalbardpostens arkiv
Berit VåtvikBeritVåtvikBerit VåtvikLongyearbyen
Karl VåtvikKarlVåtvikKarl VåtvikLongyearbyen
PublisertSist oppdatert
Dette er skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Som to av dem som har
levd på Svalbard siden sovjettiden, ser vi med stor bekymring på hvordan
Svalbard Reiselivsråd nå fører en politikk som går stikk i strid med det som
har sikret fred og naboskap på øygruppa i tiår etter tiår.
Mens
Sysselmesteren klokelig viderefører den norske linjen med dialog og
koordinering, har reiselivsnæringen valgt en isolasjonslinje som skaper
mistanke og skepsis.
Vi som kjenner
historien, vet at det er gjennom mellommenneskelig kommunikasjon at fred
bygges. Da våre barn vokste opp, var det et nært og naturlig samarbeid mellom
skolene i Barentsburg og Longyearbyen. Barna lærte hverandres sanger, og vi
hadde et aktivt utvekslingsmiljø innen idrett, kultur og teknikk.
Annonse
Berit VåtvikFoto: Ingeborg Carina Tangerås
Dette skapte
venner som vi fortsatt har kontakt med i dag.
Karl VåtvikFoto: John Christian Nygaard
Svalbard Reiseliv gjør
nå det motsatte av hva som bør gjøres:
De kveler den gode samtalen: Ved å boikotte russiske bosetninger, fjerner de de uformelle møteplassene som alltid har vært vår viktigste sikkerhetsventil. Isolasjon skaper grobunn for fiendebilder.
De fører en blind økonomisk boikott: Reiselivet later som om dette rammer det russiske regimet, men i realiteten rammer de bare den mellommenneskelige forståelsen. Det lille økonomiske bidraget fra en kaffekopp eller et guidet besøk betyr ingenting for statskassen i Moskva, men det betyr alt for å holde døra åpen til våre naboer.
De ignorerer historisk lærdom: De fleste som i dag støtter boikotten, har kun opplevd dagens politikk og stiller ikke kritiske spørsmål. De mangler erfaringen fra den kalde krigen, da vi lærte at man kan være uenig politisk, men likevel være respektfulle naboer.
Vi må slutte å late som om isolasjon er en løsning. Vi bør se
til Sysselmesterens langsiktige linje og tørre å være brobyggere igjen, slik vi
var før. Historien har lært oss at det er når vi slutter å snakke sammen at de
virkelige problemene oppstår.
Har du noe på hjertet, eller vil du fortsette denne debatten? Vi tar gjerne imot leserinnlegg og kronikker på post@svalbardposten.no.
