Hvem rydder, og hvem tar regningen for skrotet?

Dette er skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Regjeringen har uttalt at Svalbard skal fungere som et internasjonalt utstillingsvindu for miljø- og klimavern, og understreker viktigheten av å bevare den arktiske naturen. Men mens myndighetene bruker milliarder på å fjerne spor etter gruvedrift i Svea, står de engasjerte 14-åringene våre i Longyearbyen fast i et byråkratisk ingenmannsland.

Gjennom valgfaget arbeidslivsfag har 9. trinn ved Longyearbyen skole lagt ned en formidabel innsats i vinter. Elevene har ikke bare lært om HMS og logistikk; de har tatt et aktivt samfunnsansvar. Resultatet? 16 hensatte snøskutere er fjernet fra bybildet. Det er 16 potensielle kilder til miljøforurensning og estetisk forsøpling som nå er borte.

Men her stopper det opp. Ikke på grunn av manglende vilje eller krefter hos elevene, men fordi vi har truffet en vegg av juss og fraværende eiere.

Eierne har dratt – skrotet står igjen

Vi sitter nå med en liste over ytterligere skutere som skulle vært fjernet. Antallet er mange ganger flere enn antallet vi har klart å vrake. Problemet er at eierne for lengst har flyttet til fastlandet eller utlandet. De er umulige å få tak i, og i dagens regelverk finnes det få effektive verktøy for å tvangsflytte eller kondemnere privat eiendom som står og forfaller på offentlig grunn her oppe uten en langdryg prosess.

I tillegg finner vi hensatte sleder, sluffer, ski, staver, drivstoffkanner, bagasjestropper, termoser og vannflasker. Minner etter tidligere turer er kanskje en gang satt igjen i den tro at det skulle bli en tur til en gang? Dette er mye vanskeligere å fjerne, for her finner vi ikke chassisnummer, registreringsnummer eller navnelapper.

Vi har også fått henvendelser angående hensatte biler (!), men også her er det vanskelig å finne eier.

Elevene våre har utfordret myndighetene direkte på problemet. Gjennom møter med Sysselmester, Nærings- og fiskeridepartementet og Longyearbyen lokalstyre har de etterlyst et regelverk som gjør det umulig å bare «reise fra regningen» og etterlate kjøretøy i Arktis. Svaret de får er at «ting tar tid». Men hvor god tid har vi egentlig?

Milliarder til Svea, men småpenger til Longyearbyen?

Det er et paradoks som er vanskelig å forklare for engasjert ungdom: Myndighetene gjennom Store Norske har brukt svimlende summer på den historiske oppryddingen i Svea og Lunckefjell, og er nå i gang med oppryddingen etter Gruve 7. Det er vel og bra at naturen tilbakeføres der, men det føles hult når man ser på rotet i vårt eget nærområde.

I lys av den pågående debatten om statens ansvar for miljøopprydding på øygruppen, må vi tørre å spørre: Hvorfor sitter pengene så løst når det er snakk om store industriprosjekter, mens lokal opprydding i Longyearbyen må basere seg på frivillighet og skoleprosjekter?

Vi retter derfor en direkte utfordring til lokalstyret, Sysselmesteren og Nærings- og fiskeridepartementet:

• Når får vi på plass et regelverk som holder eiere ansvarlige, også etter at de har forlatt øya?
• Når får vi på plass et regelverk som gjør at vi med loven i hånd kan fjerne vrak?
• Kan dere sette av øremerkede midler til en effektiv opprydningspott som ikke drukner i saksbehandlingstid?

Utålmodighet som ressurs

Ungdommene våre har et sterkt engasjement for jobben. De ser problemet, de har løsningen, og de har musklene til å gjennomføre det. Det de mangler er drahjelp fra de som sitter med makten til å endre reglene.

Det er demotiverende for 14-15-åringer å lære at «systemet» er den største hindringen for å gjøre en god gjerning for miljøet. Kjære myndigheter: Ikke la denne saken langsomt sige ned i permafrosten slik skuterne gjør. La oss rydde opp – nå.

Hilsen lærerne ved arbeidslivsfag, 9. trinn Longyearbyen skole: Tor Selnes og Marian Brennesvik Hansø. Egentlig kunne vi latt elevene få skrive leserinnlegget, men de er ute og bruker tiden på å rydde skutere.

Har du noe på hjertet, eller vil du fortsette denne debatten? Vi tar gjerne imot leserinnlegg og kronikker på post@svalbardposten.no.