Hvordan skal miljøhensyn veies opp mot behovet for klimatiltak?

Dette er skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

KSAT Svalbard (SvalSat) ønsker å kommentere de siste artiklene i Svalbardposten om Delplan 51 (D51) og funn av lavarten fjellkolve. Vårt mål er å bidra til et mer nyansert bilde av saken – og forklare hva vi faktisk ønsker å oppnå.

Planforslaget (D51) om utvidelse av bakkestasjonen på Platåberget er kun starten på en lang og grundig prosess. Selv om en delplan vedtas, kan ingen nye tiltak settes i gang før Sysselmesteren har gitt tillatelse etter svalbardmiljøloven. Det innebærer både søknad om virksomhet og en omfattende konsekvensutredning som skal kartlegge naturverdier og vurdere hvordan eventuelle negative konsekvenser kan reduseres.

Dette arbeidet startet tidlig. Allerede sommeren 2020 igangsatte SvalSat uavhengige kartlegginger. Dette innebar kartlegging av konsekvensene for villmark, landskap, kulturminner, naturmangfold, vannmiljø, forurensning og friluftsliv. Dette ble fulgt opp med videre kartlegginger av naturmangfold i 2022, 2024 og 2025. 

Sistnevnte kartlegging fra vår side avdekket det NTNU omtaler som «nærmest en masseforekomst» av fjellkolve på Platåberget. Så vidt vi kjenner til, har det ikke tidligere vært gjennomført tilsvarende systematiske undersøkelser av denne lavarten på Svalbard. Det er foreløpig ikke klart om dette funnet er unikt – men behandles slik av forvaltningen i tråd med føre-var-prinsippet.

Den største forekomsten er registrert i området som er foreslått brukt til solcelleanlegg. Å flytte anlegget er dessverre ikke praktisk mulig, fordi panelene må plasseres sør og nedenfor antennene for ikke å forstyrre SvalSats kjernevirksomhet. På bakgrunn av faglige råd vil vi derfor arbeide videre med avbøtende tiltak, som skal vurderes gjennom åpne prosesser der alle parter kan komme med innspill.

Samtidig ønsker vi å løfte en større diskusjon: Hvordan skal miljøhensyn veies opp mot behovet for klimatiltak på Svalbard? Over 99 prosent av øygruppen er i praksis stengt for nye inngrep. Longyearbyen lokalstyres planområde utgjør kun rundt 0,42 prosent av Svalbard, og her finnes det allerede betydelige inngrep. I tillegg kommer nye større inngrep, som tankanlegg og energiverk på Hotellneset. Et solcelleanlegg vil beslaglegge et svært lite areal (0,003 promille av Svalbard) – men kan på gode dager produsere grønn energi til hele Longyearbyen. Det vil kunne redusere vårt lokalsamfunns klimafotavtrykk, styrke energisikkerheten og gi verdifull kunnskap om energiløsninger i arktiske forhold. 

Vi forplikter oss til å gå foran med gode og ansvarlige løsninger – for oss alle i Longyearbyen, og for bærekraftig teknologi i Arktis i framtiden.

Har du noe på hjertet, eller vil du fortsette denne debatten? Vi tar gjerne imot leserinnlegg og kronikker på post@svalbardposten.no. 

Sjelden lavart kan stoppe solcellepark