Jeg føler med gruvearbeiderne og deres familier

Jeg jobbet i Longyearbyen så langt tilbake som midten av 1950-tallet. Da hadde Gruve 2 sin storhetstid. Det som skjer nå er tungt å komme over. Først ble Svea lagt til intet. Det ga ingen klimagevinst. 

Det moderne utstyret fra Lunckefjell ble solgt på auksjon til Tyrkia, Polen og Frankrike, som er storprodusenter av den meget forurensende brunkulla. Den mye reinere steinkulla fra Svea ville gitt tilsvarende reduksjon av brunkulla på verdensmarkedet. 

Nå er den siste kulldrifta i Adventdalen lagt ned. Den er på en måte verre, for nå settes det strek for all gruvedrift på Svalbard. Nå dreier det seg også om klima. Det skal bli bedre ved å frakte diesel til energiverket, en lang sjøtransport. 

Gruvearbeiderne har vært viktige for å hevde norsk suverenitet og sikre norsk bosetting. De har også vært viktig for byens beredskap. Kulla som skapte Longyearbyen, skal fort glemmes. Nå er det turismen som skal nyte godt av gruvearbeidernes slit. 

I dag er det vanskelig å høre en norsk stemme i Longyearbyen. Jeg må si jeg føler med gruvearbeiderne og deres familier!

Måtte det gode miljøet og det fine vennskapet bære dem gjennom en tung tid. Ingen politikere har rett til å sole seg i deres glans. 

Har gruvefolket håp om en Gruve 8 på Svalbard?