Otto Risanger var redaktør i Svalbardposten fra høsten 1976 og ut 1977.Foto: Svalbardposten
Birger AmundsenBirgerAmundsenBirger AmundsenRedaktør i Svalbardposten 2005–2013
Publisert
Dette er skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Tidligere redaktør av Svalbardposten, min gode venn Otto
Risanger (80), døde mandag 5. januar.
Otto var redaktør fra høsten 1976 ut 1977. Det var en tid
med politiske forviklinger og store endringer på Svalbard. Inntil da hadde landet
nord i isen slumret hen uten særlig oppmerksomhet fra omverdenen. Nordmenn og
sovjetrussere drev hver med sitt uten å forstyrre hverandre nevneverdig.
Longyearbyen var helt og holdent en Store Norske-by, hvor selskapet bestemte
over alt og alle.
Annonse
Uroen kom med flyplassen, som åpnet året før Otto
tiltrådte som redaktør. Det var på den tiden den store vekkelsen bruste
i det faste landet i sør, og som boblet også i kullbyen i nord.
Otto markerte tidlig at han tilhørte den røde vekkelsen,
til irritasjon for den etablerte ro og til glede for alle andre. Det var på den
tiden Jon Michelet fartet rundt på Svalbard og avslørte den sovjetiske Kapp
Heer-basen, samtidig som han skrev røverromanen «Orions belte» og framtidsfabelen «Angrepet på Longyearbyen».
Avistegning fra Otto Risangers tid som redaktør i Svalbardposten.Tegning: Svalbardposten
Otto hadde akkurat utgitt boken «Skipet som ikke kunne
synke», da han tiltrådte som redaktør. Historien om MS «Berge Istra» som
forsvant sporløst i Sørkinahavet i 1976. To av mannskapet på 32 overlevde og
det hele var et stort mysterium.
Sommeren 1977 var en rekke fastlandsaviser på besøk i
Longyearbyen, blant dem Fædrelandsvennen i Kristiansand med en
journalist som tidligere hadde arbeidet i Longyearbyen. I «Fevennen» skrev han:
«Svalbardposten kommer ut en gang i uken, og det er bare
redaktør Otto Risanger og sekretær Lilleba Knudsen som gjør jobben.
Svalbardposten skifter karakter med hver ny redaktør. Slik vi husker den fra
10-11 år siden var den en temmelig nærgående sak hvor godtfolks privatliv og et
ganske tøft system med klengenavn på folk i ledende stillinger, gjorde at
leserne kastet seg over hvert nytt nummer. Redaktør Risanger har lagt opp til
en annen linje. Avisen har fått en mer politisk karakter og legger opp til å tale
den jevne arbeiders sak. Bl.a. holdes en atskillig mer kritisk holdning overfor
Store Norske enn hva vanlig var.»
Selv om Ottos tid som redaktør kun strekte seg over et
drøyt år, satte han likevel spor etter seg. Ikke minst gjennom de tre utgavene
av «Årbok for Svalbard» han ga ut i årene 1977–1980, samt «Nordafor
Folkeskikken» og «Russerne på Svalbard».
Da Otto reiste på slutt ble Lilleba Knudsen konstituert
som redaktør fram til ny redaktør var på plass noen måneder senere.
Otto Risanger bisettes fra Østre gravlund i Oslo, torsdag
15. januar.