Visste du at nordlyset ikke bare er grønt, rødt og blått? Det kan også være hvitt!
Kamera på Kjell Henriksen Observatoriet på Breinosa fotograferer nordlyshimmelen. Dette bildet fra januar 2020 er (omtrent) det Noora hadde på skjermen sin.Foto: Unis/KHO
Noora Partamies Noora PartamiesNoora Partamies Professor, Middle atmospheric physics ved Unis
Publisert
Dette er skrevet av en ekstern bidragsyter.
I flere år hadde jeg et bilde av nordlyset som bakgrunn på datamaskinen min. Jeg syntes deler av det var merkelig. Jeg spurte flere kolleger og fikk ulike svar. De fleste mente at fargene i bildet mitt overlappet på en slik måte at det skapte dette rare utseendet. Så, på et møte i en internasjonal arbeidsgruppe, så jeg et foredrag om flatt og grått nordlys blant vanlige røde, grønne og blå. Det var annerledes enn mitt mystiske bilde, men samtidig likt.
I januar 2024 begynte vi å se nærmere på fenomenet i Svalbard-bildet sammen. I dag har vi én publisert artikkel, ett doktorgradsprosjekt og ett ungt forskerprosjekt som tar for seg temaet — kontinuerlig nordlysutstråling, hvitt nordlys eller det såkalte Ghost-aurora.
Annonse
Vi er vant til å se nordlyset hovedsakelig som grønt, noen ganger med rødt eller lilla lys og strukturer. Spekteret består av individuelle linjer og bånd, hvor det er mørke områder imellom. Med kontinuerlig utstråling mener vi et lysspekter uten mørke områder — alle farger eksisterer samtidig og summeres til hvitt. Dette konseptet er kjent fra luftglød — spontant lys fra atmosfæren som ikke skyldes partikkelinnstrømning.
Fenomenet kalt Steve, ble rapportert å være kontinuerlig. Steve forekommer bare på ekvator-siden av nordlyssonen, og skulle ikke gjelde for Svalbard. Likevel lignet det merkelige lyset i bildene våre fra Kjell Henriksen-observatoriet veldig på fargen til Steve: blek rosa, off-white. Men i motsetning til Steve var vår observerte struktur ikke en stabil, veldefinert bue, men snarere en lysende sky som forandret seg og beveget seg sammen med det vanlige nordlyset. Det er dette som får det til å se ut som et spøkelse, et navn en kollega bakronymiserte til Geomagnetically-driven High-bandwidth Optical Spectrum from Thermosphere (GHOST).
Professor Noora Partamies ved Unis følger nordlyset.Foto: Maria Philippa Rossi
En annen ting vi observerte under våre Ghost-hendelser var oppvarming av både plasmaet (elektroner og ioner) og den nøytrale gassen i termosfæren (den øvre delen av atmosfæren). Det er heldig for oss at Eiscat Svalbard-radaren og det komplette optiske observasjonssystemet ved Kjell Henriksen-observatoriet praktisk talt er samlokalisert, slik at vi kan følge med på hvordan lys og temperatur i den øvre atmosfæren utvikler seg sammen. Oppvarmingen av den øvre atmosfæren er interessant fordi den, hvis den blir sterk nok ,ekspanderer oppover og kan skape «fartsdumper» for satellitter i lav jordbane.
Du lurer kanskje på om disse hvite nordlys-«spøkelsene» alltid har eksistert, og hvorfor de ikke ble observert tidligere. Vi tror de alltid har vært der, fordi vi finner enkelte Ghost-signaturer i eldre målinger også. En grunn til at de ikke ble oppdaget før, er at mye av nordlysforskningen har fokusert på optiske målinger av svært smale bølgelengdeområder der spesifikke nordlysemisjoner oppstår. Selv om de spesifikke bølgelengdene (fargene) fortsatt kan være der under et Ghost-nordlys, forblir den bredbåndsforsterkningen som forårsaker det hvite lyset ubemerket.
En annen grunn er at fargebilder kan vise Ghost-er som hvite, grå, oransje eller blekrosa, avhengig av bakgrunnsbelysningen. En kombinasjon av vanlig rødt og grønt nordlys kan også se grått eller hvitt ut uten å være et ekte bredbåndsspektrum. En mistenkelig «spøkelsesfarge» må derfor bekreftes med spektralmålinger for å kunne klassifiseres som Ghost-nordlys.Nå har vi heldigvis den riktige kombinasjonen av instrumenter ved observatoriet, som samler inn data i en nøye synkronisert rekkefølge — noe som ikke var mulig for ti år siden.
Hva skjer videre? Med våre foreløpige funn, ideer, nye teammedlemmer og internasjonalt samarbeid, starter vi nå reisen for å løse dette puslespillet. Ved å jakte på flere «spøkelser» håper vi å finne svar på spørsmålene om hvor, hvordan og hvorfor — samle bevis og gjøre spekulasjoner om til fakta. Dette blir spennende!
P.S.Vi oppfordrer amatørastronomer og fotografer til å rapportere potensielle «spøkelses»-observasjoner til SkyWarden (taivaanvahti.fi) over hele verden. Jo flere observasjoner, desto bedre forståelse.
Har du noe på hjertet, eller vil du fortsette denne debatten? Vi tar gjerne i mot leserinnlegg og kronikker på post@svalbardposten.no.