Amundsen-året: Dornier Wals over Grønland og Arktis

I år gjorde jeg oppmerksom på den vellykkede hjemkomsten av Amundsen-Ellsworth-ekspedisjonen. Dette var kun mulig takket være den sterke konstruksjonen av Dornier Wal (som betyr «hval») og i dette tilfellet N25. Kopier finnes i Dornier-museet i Friedrichshafen og i Fram-museet i Oslo.

For Claude Dornier var det faktum at Amundsen Wal klarte å ta av fra pakkisen og returnere trygt til Svalbard (Spitsbergen) et bevis på den verdensomspennende betydningen av hans største flybåtdesign.

Wals var også i tjeneste for den sovjetiske Komseverput for å eskortere isbrytere for å rydde vest-øst-passasjen i Nord-Sibir, da de var i stand til å lande og ta av fra pakkisen og isdekte tundraer.

 I 1926 deltok to italienske Wals Marina I og II i den internasjonale letingen etter Nobile og mannskapet på luftskipet «Italia». Det er verdt å merke seg at begge de italienske Wals-flyene var de første med lukket cockpit som opererte i arktiske forhold. Jeg har beskrevet Wolfgang von Gronaus pionerflygninger og mange andres pionerflygninger i mitt verk «Dornier Wal a Light coming over the Sea».

100 år siden Amundsen lettet fra Ny-Ålesund

 Von Gronau brukte den gamle, åpne Amundsen Wal til den første flygingen noensinne med en flybåt fra Europa til Nord-Amerika. Von Gronau tok den 18. august 1930 av fra DVS flyskole (i Tyskland) for den første transatlantiske flygingen med en flybåt fra Europa til Nord-Amerika i den berømte Amundsen Wal, D-1422. Von Gronaus D-1422 tok av fra Sylt (Tyskland) og fløy til Færøyene, Island, Grønland og Labrador, og nådde New York City etter å ha tilbakelagt 7.520 kilometer (4 670 mi) på 47 flytimer. På denne delen av flyturen var det planlagt en tankestopp ved den eneste kryolittgruven i Ivigtut (nå Ivittuut), som på den tiden var den eneste i verden.

Under oppholdet diskuterte von Gronau med den svenske direktøren for gruven om en plan for en ny flytur over den såkalte «Sukkerlappen» i Sentral-Grønland. Planene ble realisert i 1931 på en flytur fra Sylt til Chicago. Til denne pionerflygingen ble det nye 8 tonn tunge Wal D 2053, bygget ved Dornier Works i Altenrhein, brukt.

Under von Gronau sin andre flytur over Nord-Atlanteren, denne gangen i den nye «Grönland Wal», ble Gronau-Nunatakene (69°27′N 30°15′V) (2 810 m) og Gronau-breen i Nord-Kong Christian Land «oppdaget».

Reising av luftskipsmasten

21. juli 1932 startet von Gronau fra Tyskland på en flyging rundt jorden i «Grönland Wal» med en besetning på fire personer. Han kom tilbake 111 dager senere, 10. november 1932, etter å ha tatt av fra flyskolen i List auf Sylt og flydd vestover over Island, Grønland, Canada, Aleutene, Alaska, Kurilene, Japan, Kina, Filippinene, Indonesia, Malakka, Burma, Ceylon, India, Iran, Irak, Kypros, Hellas og Italia, og landet til slutt på Bodensjøen etter å ha tilbakelagt over 44.000 kilometer (27.000 mi).

På grunn av manglende kunnskap om Nordøst-Grønland og en presserende forespørsel fra den danske polarforskeren prof. dr. Lauge Koch kjøpte den danske regjeringen en 10-tonns Dornier Wal i Tyskland. Den store Dornier Wal ‘297’ «Samsum» hadde vært i tjeneste på postruten over Sør-Atlanteren. Denne verdens lengste luftpostrute ble operert av Deutsche Lufthansa med hjelp av katapultskip som opererte fra Bathurst i Britisk Vest-Afrika (Gambia) og den brasilianske øya Fernando de Noronha, omtrent 500 km utenfor det brasilianske fastlandet. For inntrykk av Deutsche Lufthansa-mannskapene på disse flygingene, henviser jeg til min bok «Dornier Wal a Light coming over the Sea».

Dornier Wal ‘297’ «Samsum», en ti tonns Wal Do J II, ble kjøpt av den danske regjeringen til ekspedisjonen til den berømte danske polarforskeren prof. dr. Lauge Koch. I dansk marinetjeneste fikk den ti tonns Wal navnet «Persuak» (stor fugl) og fikk marineregistreringsnummer ‘50’. Deutsche Lufthansa tilbød teknisk assistanse i form av erfarne piloter som Rudolf Mayer og Franz Preuschoff som andrepilot og radiotelegrafist. Hovedmålet var å finne ut om det fantes ukjente øyer mellom Nordspissen på Grønland og Spitsbergen. Flere danske og russiske oppdagelsesreisende, blant annet prof. dr. Lauge Koch, mente å ha sett disse ukjente fjelløyene. Hvis øyer ble oppdaget, skulle en dansk marineoffiser som var med på ekspedisjonen, kreve øyene i Danmarks konges navn. «Persuak» fløy fra København via Trondheim og Tromsø i Norge til Kings Bay på Spitsbergen. Fra Kings Bay nærmet «Persuak» seg Grønland fra forskjellige retninger, men oppdaget ikke Fata Morgana-øyene. I stedet ble restene av Nobiles luftskip «Italia» funnet, kartografiske problemer ble løst og en verdifull fotosamling ble tatt, som nå befinner seg i Arktisk Institut i København.

Litteratur fra Dornier Wal Dokumentasjonssenter konsultert:

M. Michiel van der Mey, Dornier Wal a Light coming over the Sea,

Wolfgang von Gronau, Im Grönland-Wal - Dreimal über den Atlantik und einmal um die Welt,

Wolfgang von Gronau, Pionierflüge mit dem Dornier «Wal».