– Vi skal ikke ta vårt demokrati, vår fred og frihet for gitt

Tale i anledning 8. mai: Kjære alle sammen!

Etter Tysklands angrep på den gang Sovjetunionen i juni 1941 ble hele befolkningen evakuert fra Svalbard med britiske krigsskip. Russerne til Russland (som det heter i dag) og nordmennene til Storbritannia.

Samtidig ble alle viktige objekter, som vi nå kaller kritisk infrastruktur; kull- og oljelagre, kraftstasjoner og radiostasjoner ødelagt.

Norske militærstyrker ble så året etter - i løpet av sommeren 1942 - stasjonert her i Longyearbyen, i Barentsburg og i Svea.

8. september 1943 ble den beskjedne norske militære avdelingen her på Svalbard angrepet av en massiv overlegen tysk styrke anført av slagskipet «Tirpitz». «Tirpitz» med støtteskip gikk inn Grønfjorden, og ble straks beskutt av den norsk-britiske styrken.

Ni nordmenn ble drept i trefningen og én døde under fangetransport til Tyskland. Slagskipet «Scharnhorst» gikk mot Longyearbyen og lot tungt artilleri drønnet fra fjorden over boliger og folk, rett nedenfor her, i området ved kirken.

Kaptein Trond Astrup Vigtel var i fremste rekke. Han ble tidlig skadet og etter hvert skutt og tatt livet av. 33-åringen var kommandant for de norske militære styrkene på Svalbard, og nestkommanderende for den allierte styrken. Blant vakre hvite trekors her på kirkegården er det en grav som skiller seg ut, ei enkel steinstøtte med kong Haakon den 7. monogram.

Sjefen for styrken på Svalbard, kommandør Peter Bredsdorff, innstilte etter krigen Vigtel post mortem, det vil si etter døden, til St. Olavs medalje med eikegren for innsatsen sin. Bredsdorff skreiv blant annet:

«Vigtel satte seg energisk til motverge under tyskernes ilandstigning. Han falt på sin post i forsvar av sitt fedreland.»

Svalbard ble aldri okkupert av Tyske styrker under 2. verdenskrig, og har sammenhengende vært en del av kongeriket Norge siden 14. august 1925 da Svalbardloven trådte i kraft, og i år skal vi feire 100-års jubileum.

 I dag, 80 år etter frigjøringen fastlands Norges frigjøring fra Tyskland, og 82 år etter angrepet på Longyearbyen, minnes vi kaptein Vigtel og hans menn som falt. Og, særlig nå, i urolige tider i Europa og verden, hvor «den dype freden» definitivt er over, skal vi ikke ta vårt demokrati, vår fred og frihet for gitt.

Tusen takk.