Når arkiver mangler og gamle regler glemmes, rammes hytteeiere urimelig

Dette er skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Svalbardposten den 12. desember har Jo Gytri, tidligere leder for lokalutvalget for teknisk utvalg i Longyearbyen, kommentert min sak uten å ta kontakt for å få oversikt over hva den faktisk handler om. 

Jeg og min familie har gjort vårt ytterste for å gjøre alt riktig ved kjøp av hytta. Det er derfor forståelig at vi stiller spørsmål når tidligere saksbehandler, med mer enn 20 års erfaring, bekrefter at hytta var omsøkt og behandlet etter datidens regler, og selv uttrykte overraskelse over lokalstyrets håndtering. 

Når nye saksbehandlere stadig kommer til uten kjennskap til praksisen før 2000-tallet, oppstår nettopp slike situasjoner. Det er disse utfordringene Gytri burde ha rettet søkelyset mot. I stedet omtales hytta vår flere ganger som ulovlig, noe som ikke er korrekt og som ikke egner seg i offentlig debatt rettet mot enkeltinnbyggere. 

Vi har ikke tatt saken til media 

Det var ikke vi som tok initiativ til omtale. Journalisten tok kontakt etter å ha funnet brev i postlistene, og gjorde det klart at saken ville bli omtalt uansett. Vi ønsket tvert imot å holde en lav profil mens saken var til behandling. Etter at saken ble kjent, har vi blitt kontaktet av flere som opplever det samme problemet: manglende arkiver og udokumenterbar historikk i eldre byggesaker, noe som gjør folk redde for å ta saken videre. 

Hytta ble godkjent etter datidens regler 

Hytta ble omsøkt før 1. januar 1998 og godkjent etter reglene som gjaldt i Longyearbyen på det tidspunktet. Dette er bekreftet både av departementet og tidligere saksbehandler. Saken har derfor til syvende og sist, ikke handlet om hytta var lovlig eller ulovlig. Problemet oppsto når administrasjonen ikke fant dokumentasjon i arkivene, og på dette grunnlaget ga grunneier feil informasjon. (Manglende søknader/tillatelser/ferdigattest.)

Som følge av dette ble det stilt krav om ferdigattest fra grunneier da vi kjøpte hytta. Departementet slår i sitt vedtak av 27.04.2023 fast at ferdigattest ikke kan utstedes for tiltak omsøkt før 1998, og at hytta i praksis måtte vært behandlet som et nytt tiltak etter dagens regelverk for å oppfylle vilkåret. Dette illustrerer hvor feil utgangspunktet for saken var.

Departementet legger videre til grunn at tidslinjen er uomtvistet, og understreker et grunnleggende prinsipp: nye regler kan ikke gis tilbakevirkende kraft. Tiltak omsøkt før Plan- og bygningsloven ble gjort gjeldende på Svalbard, skal vurderes etter de reglene som gjaldt da. 

En unødvendig og kostbar prosess 

Saken kom i et feil spor fordi lokalstyret og administrasjonen manglet oversikt over dette regelverket da grunneier ble feilinformert. For ikke å miste hytta ble vi derfor tvunget inn i en omfattende søknadsprosess, som om tiltaket var nytt. Det er vanskelig å forstå departementets vurderinger på annen måte enn at denne prosessen aldri burde vært nødvendig, gitt det regelverket de selv legger til grunn. Men, når vi først søkte, på bakgrunn av Lokalstyrets informasjon til grunneier, så havnet vi i feil spor som Departementet ikke kunne endre. 

Et større, prinsipielt problem 

Når arkiver mangler – både lokalt på Svalbard og i Riksarkivet – hvordan skal eiere dokumentere at eldre tiltak var omsøkt og godkjent etter daværende praksis? Og hva skjer når dagens administrasjon ikke kjenner reglene som gjaldt i perioden 1975 – 2003, og heller ikke vil lytte til dem som faktisk forvaltet regelverket i denne perioden? Gytri skriver at man må finne en måte å løse dette på. Det er positivt. Men etter fire år har vi fortsatt ikke hørt hvordan lokalstyret konkret ser for seg å håndtere dette – verken i vår sak eller for andre i samme situasjon.

Rettssikkerhet gjelder også for gamle saker 

Vår sak viser hvilke konsekvenser det får når gamle regler glemmes og arkiver mangler. Departementet har vært tydelige i sine rettslige avklaringer, men likevel møter vi fortsatt motstand. Det er beklagelig at Gytri bidrar til å opprettholde et bilde av at hytta er ulovlig, når saken i realiteten handler om feilinformasjon, manglende arkiver og en urimelig prosess. 

Dette handler om rettferdighet for oss – og om rettssikkerhet for Longyearbyen. Flere hytteeiere, boliger og næringsbygg kan komme i samme situasjon dersom historiske forhold ikke håndteres korrekt. Jeg håper derfor Gytri og administrasjonen er åpne om hvordan dette faktisk skal løses, og bidrar til en mer opplysende offentlig debatt fremover. 

Har du noe på hjertet, eller vil du fortsette denne debatten? Vi tar gjerne imot leserinnlegg og kronikker på post@svalbardposten.no.