Vi er aller best tjent med en åpen debattkultur

Dette er skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Tusen takk til Håvard Helmersen (H) for et saklig, imøtekommende og godt innlegg. Jeg er helt enig i mye av det han skriver. Longyearbyen er et lite og sårbart samfunn, og vi er avhengige av å samarbeide på tvers av partier og interesser for å få samfunnet til å gå rundt. Jeg er ikke negativ til det gode samarbeidet de fire politiske partiene har, tvert imot er vi alle enige i at vi har mest å tjene i mange store saker ved å stå sammen. 

Jeg mener likevel det er verdt å ta en debatt på hvordan vi best kan skape de gode demokratiske prosessene, slik at også innbyggerne får delta i det. Derfor gleder det meg veldig at flere hiver seg på debatten. Det har jeg savnet. 

For meg handler ikke dette om å importere en slags fastlandspolitisk kultur som preges av konflikter opp til oss. Men det handler om å sikre at innbyggerne i Longyearbyen faktisk kan følge med på hvilke diskusjoner som ligger til grunn for de vedtakene vi fatter. 

Jeg har aldri argumentert eller tenkt at vi trenger mer krangling eller polarisering av debatten. Langt ifra. Men politisk enighet som landes mellom partiene bør være resultatet av åpne prosesser, ikke av møter der ingen utenfor rommet kan vite hva som ble diskutert, hvilke argumenter som ble vurdert eller hvordan de ulike synspunktene til politikerne våre blir håndtert. 

Når vi har politiske utvalgsmøter som varer under en time og flere saker behandles helt uten diskusjon, så kan det være lett å tenke at debatten enten har skjedd et annet sted eller at politikerne våre ikke er engasjerte. Og når gruppeledermøter brukes aktivt i den politiske dialogen er det helt legitimt å stille spørsmål ved om beslutningene tas bort fra de demokratiske rommene der de skal være. For meg handler ikke det om mistillit, men mer om prinsipp. 

Grunnen til at jeg stiller spørsmål med praksisen med de lukkede møtene er nettopp fordi jeg vil at de gode diskusjonene skal være tilgjengelige for innbyggerne. Det er ikke for å skape temperatur eller dårlig stemning. Det er fordi jeg mener at lokaldemokratiet vårt fortjener det. 

Håvard peker på det gode samarbeidet i politikken i Longyearbyen, og det heier jeg veldig på. Jeg løfter ofte fram alt det vi har fått til i fellesskap, og jeg ønsker å bidra til mer av nettopp det. Men et lite samfunn kan ikke bruke størrelsen sin som grunn til at politiske prosesser skal skje mer lukket enn nødvendig. Tvert imot, så mener jeg at når «alle kjenner alle», er åpenhet og tillit enda viktigere. Innbyggerne våre har rett til å vite hvor diskusjonene tas, hva slags vurderinger som ligger bak beslutningene og hvordan de politiske prosessene foregår. Det handler jo ikke om å skape konflikt. Det handler om å skape tillit. 

Jeg er helt enig i at samarbeid er et privilegium. Men enstemmige vedtak er mest verdifulle når de bygger på synlige politiske vurderinger. Ellers svekker vi innbyggernes mulighet til å forstå hva vi faktisk holder på med, og Svalbardposten sitt oppdrag blir redusert til å være referenter til hva slags vedtak som blir fattet i stedet for å få fram de ulike stemmene i samfunnet vårt. Åpenhet styrker det samarbeidet vi er enige om at vi vil ha – det truer det ikke. 

Det er ikke noe galt med åpen uenighet. Det blir ikke dårlig stemning mellom politikere bare fordi man er uenige i sak. Det er ikke farlig å mene ulikt. Politisk uenighet er et tegn på at flere stemmer får ta del i debatten, velgerne blir representert og at demokratiet fungerer. Det er vi alle tjent med. 

Håvard har helt rett i at vi skal være glade for mye i Longyearbyen. Vi får til mye sammen. Men vi skal aldri ta lett på at demokratiet er avhengig av åpenhet, ryddige prosesser og etterprøvbarhet. Det er ingen trussel mot samarbeidet, jeg mener det kan legge et bedre grunnlag for å få til enda mer. 

Longyearbyen skal ikke kopiere noen annen politisk kultur. Vi skal bygge vår helt egen, og det bør vi gjøre med de demokratiske prinsippene og befolkningens beste fremst i panna. Og jeg mener at det krever mer synlighet og mye mer engasjement enn det vi ser i dag.

Har du noe på hjertet, eller vil du fortsette denne debatten? Vi tar gjerne imot leserinnlegg og kronikker på post@svalbardposten.no.