Kronikk - Svalbard norsk i 100 år:
Internasjonal ledelse på energiomlegging i Arktis
«Energi-omstillingen i Longyearbyen blir kostbart og vi har ikke råd til å feile.» skriver Jøran Moen og Anna Sjöblom.
Foto: Arthur Garreau
Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Kullkraftverket
ble faset ut 19. oktober 2023, og reserveanlegget på diesel ble hovedkraftverk. Dette
viste seg å innebære en utålelig høy risiko. Det utredes og
forskes på fornybarløsninger for Longyearbyen. Store Norske har nylig
gjennomført en konseptvalgutredning for grønne energiløsninger, men mye testing
gjenstår før byen kan bli grønn. Dette blir naturligvis
kostbart! Derfor bør ambisjonen være eksport av løsninger, slik at
utviklingskostnadene fordeles i et større marked.
Forskning
på fornybare energisystemer
Det
er dyrt å gjøre feilinvesteringer, både av hensyn til økonomi og vern av naturmiljøet. Kunnskapsutvikling for å unngå feilvalg blir
særlig verdifullt for Svalbard.
Følgende
premisser legges til grunn for energiprosjekter på Svalbard:
(1) Forstå det
arktiske naturmiljøet.
(2) Prøve ut eksisterende teknologi.
(3) Tilpassing av eksisterende
teknologi.
(4) Utrede behov for endringer i teknologien.
I
ZEESA-prosjektet (Zero Emission Energy Systems for the Arctic) samarbeider Unis med Sintef, CICERO, Store Norske Energi, Svalbard Energi, Longyearbyen
lokalstyre og Statkraft. Dette er et fireårig prosjekt finansiert av
Forskningsrådet og partnerbidrag på tilsammen 20 millioner.
Målet
med ZEESA prosjektet er å bygge kunnskap for å designe og drifte fornybare
systemer i Arktis som er både energi- og kostnadseffektive, samtidig som de
sikrer høy forsyningssikkerhet. Et sentralt spørsmål er hvordan utnytte de
unike værfenomenene i Arktis for å maksimere bruken av sol- og vindenergi,
samtidig som produksjonssikkerhet ivaretas. Kunnskap innhentes gjennom
feltstudier, hvor meteorologiske observasjoner av vind, temperatur, ising og
solstråling med mer, kombineres med modellstudier, samt vind- og
solenergiproduksjon/potensial fra eksisterende anlegg. Meteorologiske og andre
målinger er grunnleggende. Målinger må gjøres gjennom alle årstider, dvs. minst
ett år, for å vurdere og forbedre modeller. Innenfor ZEESA benyttes også modeller for å
optimere termisk lagring, varmegjenvinning og investeringskostnader, hvor
Isfjord-radio brukes som en casestudie som deretter kan skaleres opp til bruk i
Longyearbyen. Dette gir en unik mulighet for eksport av kunnskap og konsepter
for de norske industripartnerne. Det finnes omtrent 1500 andre off-grid-samfunn
i Arktis med behov for å gå over til fornybar energi; men også potensial
globalt.
Vind
og isingsproblematikk
Når
det gjelder vindenergi, er det vanlig å plassere vindturbiner på fjelltopper
fordi det normalt er mest vindfullt der. Men kunnskapsoverføringen til Svalbard
er begrenset. En av usikkerhetene er isingsproblematikk på vindmøller. Målinger
er kritisk nødvendige for å få sikre svar om lokale forhold på aktuelle
fjelltopper. Tilgjengelige modeller, som
er utviklet for miljøer lenger sør, gjelder ikke for Svalbard. Breinosa er
utpekt som et aktuelt område for vindkraft. Men dette er umulig å forutsi uten
sammenhengende målinger av vindforhold og isingsproblematikk gjennom minimum
ett år! Alternativer som kan diskuteres
på Svalbard inkluderer, plassering av vindmøller i en dal der isingsproblemet
er mindre, og i tillegg å utnytte prosesser som fjordbris, høyere
vindhastigheter i større høyder, osv. Men selv om resultatene
viser at det kan være gunstig å ha vindturbiner i en dal, må dette veies opp
mot hensyn til naturmiljø og alminnelig ferdsel.
Solenergi
har maksimal effekt på vinter-vår
For
solenergi er plassering solpaneler avgjørende. På Svalbard har vi snø langt ut
på året, og de første resultatene tyder på at dette i kombinasjon med
midnattssolen, gir oss det høyeste energipotensialet i april/mai når behovet
for energi til oppvarming høyt. Dette på grunn av reflektert sollys fra snøen
på bakken. Dette skiller seg fra for eksempel fastlandet hvor maksimum solkraft
er i juni/juli, når energibehov til oppvarming er lavt. På Svalbard er hensynet
til vindlast og snøfonner rundt solcelleparker et særlig aktuelt, noe som blant
annet studeres i Adventdalen og Isfjord radio.
Klimaendringene
fortsetter
Klimaendringene
skjer raskt på Svalbard, noe som også påvirker energipotensialet for fornybar
energi. Hvilken betydning vil endringer i værsystemer ha for en investeringsperiode
på 20-30 år? Og hvordan håndterer vi den tinende permafrosten og den økende
skredfaren samtidig som vi bygger et sikkert fundament for fornybar energi?
Dette er noe vi trenger mer forskning på for å utvikle sikker energiforsyning
og unngå feilinvesteringer.
«Tested
in Svalbard» og eksport
Energi-omstillingen
i Longyearbyen blir kostbart og vi har ikke råd til å feile. Det eksisterer
ikke noen fornybarløsninger som er testet ut for Svalbard. Produkter som er testet ut andre
steder må testes på nytt her. Men det som blir dokumentert «Tested in Svalbard»
vil kunne benyttes de fleste andre steder på kloden. I dette ligger det en mulighet for fordeling
av utviklingskostnaden i et større marked. Samfunnsøkonomisk vil det gjøre en vesentlig forskjell om prosjektinitiativet «Testination
Svalbard» innvilges. «Testination Svalbard», med kobling av
forskning, innovasjon og næringsliv, vil kunne bidra til at Norge tar en
internasjonal ledelse på det fornybare energimarkedet i Arktis.
Les flere kronikker i forbinelse med svalbardloven og Svalbardtraktaren sin 100-års dag.