Kronikk - Svalbard norsk i 100 år:

Internasjonal ledelse på energiomlegging i Arktis

«Energi-omstillingen i Longyearbyen blir kostbart og vi har ikke råd til å feile.» skriver Jøran Moen og Anna Sjöblom.
Publisert Sist oppdatert

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kullkraftverket ble faset ut 19. oktober 2023, og reserveanlegget på diesel ble hovedkraftverk. Dette viste seg å innebære en utålelig høy risiko. Det utredes og forskes på fornybarløsninger for Longyearbyen. Store Norske har nylig gjennomført en konseptvalgutredning for grønne energiløsninger, men mye testing gjenstår før byen kan bli grønn. Dette blir naturligvis kostbart! Derfor bør ambisjonen være eksport av løsninger, slik at utviklingskostnadene fordeles i et større marked.

Forskning på fornybare energisystemer

Det er dyrt å gjøre feilinvesteringer, både av hensyn til økonomi og vern av naturmiljøet. Kunnskapsutvikling for å unngå feilvalg blir særlig verdifullt for Svalbard.

Følgende premisser legges til grunn for energiprosjekter på Svalbard: 

(1) Forstå det arktiske naturmiljøet. 

(2) Prøve ut eksisterende teknologi. 

(3) Tilpassing av eksisterende teknologi. 

(4) Utrede behov for endringer i teknologien.

I ZEESA-prosjektet (Zero Emission Energy Systems for the Arctic) samarbeider Unis med Sintef, CICERO, Store Norske Energi, Svalbard Energi, Longyearbyen lokalstyre og Statkraft. Dette er et fireårig prosjekt finansiert av Forskningsrådet og partnerbidrag på tilsammen 20 millioner.

Målet med ZEESA prosjektet er å bygge kunnskap for å designe og drifte fornybare systemer i Arktis som er både energi- og kostnadseffektive, samtidig som de sikrer høy forsyningssikkerhet. Et sentralt spørsmål er hvordan utnytte de unike værfenomenene i Arktis for å maksimere bruken av sol- og vindenergi, samtidig som produksjonssikkerhet ivaretas. Kunnskap innhentes gjennom feltstudier, hvor meteorologiske observasjoner av vind, temperatur, ising og solstråling med mer, kombineres med modellstudier, samt vind- og solenergiproduksjon/potensial fra eksisterende anlegg. Meteorologiske og andre målinger er grunnleggende. Målinger må gjøres gjennom alle årstider, dvs. minst ett år, for å vurdere og forbedre modeller. Innenfor ZEESA benyttes også modeller for å optimere termisk lagring, varmegjenvinning og investeringskostnader, hvor Isfjord-radio brukes som en casestudie som deretter kan skaleres opp til bruk i Longyearbyen. Dette gir en unik mulighet for eksport av kunnskap og konsepter for de norske industripartnerne. Det finnes omtrent 1500 andre off-grid-samfunn i Arktis med behov for å gå over til fornybar energi; men også potensial globalt.

Vind og isingsproblematikk

Når det gjelder vindenergi, er det vanlig å plassere vindturbiner på fjelltopper fordi det normalt er mest vindfullt der. Men kunnskapsoverføringen til Svalbard er begrenset. En av usikkerhetene er isingsproblematikk på vindmøller. Målinger er kritisk nødvendige for å få sikre svar om lokale forhold på aktuelle fjelltopper. Tilgjengelige modeller, som er utviklet for miljøer lenger sør, gjelder ikke for Svalbard. Breinosa er utpekt som et aktuelt område for vindkraft. Men dette er umulig å forutsi uten sammenhengende målinger av vindforhold og isingsproblematikk gjennom minimum ett år! Alternativer som kan diskuteres på Svalbard inkluderer, plassering av vindmøller i en dal der isingsproblemet er mindre, og i tillegg å utnytte prosesser som fjordbris, høyere vindhastigheter i større høyder, osv. Men selv om resultatene viser at det kan være gunstig å ha vindturbiner i en dal, må dette veies opp mot hensyn til naturmiljø og alminnelig ferdsel.

Solenergi har maksimal effekt på vinter-vår

For solenergi er plassering solpaneler avgjørende. På Svalbard har vi snø langt ut på året, og de første resultatene tyder på at dette i kombinasjon med midnattssolen, gir oss det høyeste energipotensialet i april/mai når behovet for energi til oppvarming høyt. Dette på grunn av reflektert sollys fra snøen på bakken. Dette skiller seg fra for eksempel fastlandet hvor maksimum solkraft er i juni/juli, når energibehov til oppvarming er lavt. På Svalbard er hensynet til vindlast og snøfonner rundt solcelleparker et særlig aktuelt, noe som blant annet studeres i Adventdalen og Isfjord radio.

Klimaendringene fortsetter

Klimaendringene skjer raskt på Svalbard, noe som også påvirker energipotensialet for fornybar energi. Hvilken betydning vil endringer i værsystemer ha for en investeringsperiode på 20-30 år? Og hvordan håndterer vi den tinende permafrosten og den økende skredfaren samtidig som vi bygger et sikkert fundament for fornybar energi? Dette er noe vi trenger mer forskning på for å utvikle sikker energiforsyning og unngå feilinvesteringer.

«Tested in Svalbard» og eksport

Energi-omstillingen i Longyearbyen blir kostbart og vi har ikke råd til å feile. Det eksisterer ikke noen fornybarløsninger som er testet ut for Svalbard. Produkter som er testet ut andre steder må testes på nytt her. Men det som blir dokumentert «Tested in Svalbard» vil kunne benyttes de fleste andre steder på kloden. I dette ligger det en mulighet for fordeling av utviklingskostnaden i et større marked. Samfunnsøkonomisk vil det gjøre en vesentlig forskjell om prosjektinitiativet «Testination Svalbard» innvilges. «Testination Svalbard», med kobling av forskning, innovasjon og næringsliv, vil kunne bidra til at Norge tar en internasjonal ledelse på det fornybare energimarkedet i Arktis.

Les flere kronikker i forbinelse med svalbardloven og Svalbardtraktaren sin 100-års dag. 

Powered by Labrador CMS