Lokale tradisjoner må få være nettopp det

Dette er skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Longyearbyen er ikke Amsterdam eller en festival i India. Vi er et lite samfunn på rundt 2500 mennesker, og arrangementene våre er små, nære og i stor grad drevet av frivillighet. Nettopp derfor merkes det godt når mange tilreisende turister møter opp på arrangementer som er laget av og for oss som bor her.

De fleste av oss som bor her har etter hvert blitt vant til at turister er en del av hverdagen. Vi blir tatt bilde av i hverdagslige situasjoner med barna våre som ved barnehagehenting, på lekeplassen, i butikken eller på vei ut døren.

Det er nettopp derfor det oppleves ekstra vanskelig når også de mest kjære tradisjonene våre i økende grad eksponeres og tiltrekker seg store mengder korttidsbesøkende.

Under markeringen av solens tilbakekomst i kirken i år var det nesten umulig å bevege seg inne i lokalet, og både barn og voksne ble kontinuerlig filmet og fotografert. Etterpå hørte jeg flere si det samme: «Dette gjør vi ikke igjen.»

For mange familier er feiringer som markeringen på gamle sykehustrappen et av årets høydepunkter. Barna pynter seg, og barnekorene opptrer. Det bør være mulig å sende barna sine i kor og delta på slike arrangementer uten å måtte forholde seg til at opptredenen deres filmes og deles videre til tusenvis, kanskje millioner, av mennesker.

Visit Svalbard fortjener ros for å ta reaksjonene fra lokalbefolkningen på alvor i sitt nylige leserinnlegg. Samtidig er det vanskelig å ikke peke på at Visit Svalbard selv bidrar til situasjonen de beskriver, når de markedsfører solfestuken bredt og deler hele programmet på egne plattformer. Allerede nå reklamerer de også for fakkeltoget fra Huset til postkassen, der barna kan levere ønskeliste til Gruvenissen.

Når Visit Svalbard selv skriver at de ikke ønsker at barn og familier skal føle seg som en attraksjon i sitt eget lokalsamfunn, er det vanskelig å forstå at arrangementer der barn står i sentrum samtidig markedsføres i turistkanaler. Da er det heller ikke overraskende at flere besøkende møter opp.

Visit Svalbard skriver at «vi lover ikke raske løsninger». Mange utfordringer krever tid. Men akkurat dette handler ikke først og fremst om komplekse utredninger. Det handler om hva man velger å løfte fram og ikke. Hvis utviklingen fortsetter, risikerer vi at tradisjonene våre enten blir en kulisse for besøkende, eller at lokalbefolkningen slutter å møte opp.

Det bør være et tydelig skille mellom det som er tilrettelagt for besøkende, og det som først og fremst er for oss som bor her. Det er fullt mulig å markedsføre Longyearbyen uten å promotere arrangementer der barn og lokalsamfunn står i sentrum. Det valget kan tas nå.

Har du noe på hjertet, eller vil du fortsette denne debatten? Vi tar gjerne imot leserinnlegg og kronikker på post@svalbardposten.no.