DEBATT:
Svekker åremål det norske familiesamfunnet?
Familien Schjølset på hyttetur.
Foto: Privat
Dette er skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Longyearbyen skal være et stabilt norsk
familiesamfunn. Samtidig er noen av de viktigste statlige stillingene her
tidsbegrenset fra første arbeidsdag. For oss er dette mer enn bare en politisk
debatt – det handler om vi hvorvidt vi kan bli boende.
Allerede i 2004/2005 ble åremålsordningen
hos Sysselmesteren vurdert. Justisdepartementet drøftet om enkelte stillinger
burde gjøres faste, men konkluderte med å videreføre ordningen for å unngå to
ulike personalregimer. Hovedbegrunnelsen var å sikre bred rekruttering og
ønsket om jevn utskifting, gitt Svalbards særpreg. Åremålsperioden ble senere
utvidet fra fem til maksimalt seks år. Men mye har skjedd siden 2005.
Svalbard er i dag viktigere for Norge enn
på lenge. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Arktis er skjerpet, samarbeidet
med Russland er svekket, og internasjonal oppmerksomhet om nordområdene har
økt. I en slik situasjon er stabil norsk tilstedeværelse avgjørende. Et levende
og langsiktig norsk familiesamfunn er ikke bare et sosialt mål – det er også en
del av Norges faktiske forankring og suverenitetsutøvelse på Svalbard.
Longyearbyen omtales i dag som et norsk
familiesamfunn, og myndighetene har ved flere anledninger understreket
viktigheten av stabilitet, langsiktighet og kontinuerlig norsk tilstedeværelse.
Likevel praktiseres det en ordning som i realiteten begrenser den enkeltes
mulighet til selv å styre egen fremtid når seksårsperioden er over. For de
politiansatte hos Sysselmesteren innebærer dette at man i praksis må velge
mellom å avslutte karriereløpet i etaten og skifte fagområde for å kunne bli
værende. Et slikt valg kan få langsiktige konsekvenser, både faglig og
karrieremessig, og kan gjøre det vanskeligere å få relevant stilling den dagen
man selv ønsker å flytte.
I Svalbardmeldingen fremgår det at
regjeringen vil innføre ulike insentiver for å stimulere til at flere nordmenn
tar opphold i og øker botiden sin i Longyearbyen. Dette er ikke forenlig med
dagens åremålsløsning hos Sysselmesteren. Sett i sammenheng med Geir Pollestads
krav om nye Svalbard-tiltak, hvor det blant annet pekes på behovet for å
forlenge varigheten av statlige ansettelser for å øke botiden, fremstår det som
at dagens ordning ikke er i tråd med de politiske ambisjonene.
For vår del innebærer åremålet at vår
familie må vurdere å flytte fra Longyearbyen, til tross for at vi ønsker å bli
boende. Man kan ikke samtidig ønske økt botid og opprettholde ordninger som
begrenser den. Dagens system bør derfor vurderes på nytt.
Har du noe på hjertet, eller vil du fortsette denne debatten? Vi tar gjerne imot leserinnlegg og kronikker på post@svalbardposten.no.
