Et attraktivt og robust samfunn krever robuste rammer

I revidert nasjonalbudsjett som kom i forrige uke fikk Store Norske 12 mill. kroner for å holde framdriften i arbeidet med å sikre en trygg energiløsning. Regjeringen styrket også strømstøtteordningen for husholdningene i Longyearbyen med 4,7 mill. kroner, slik at husholdningene får en akseptabel strømpris. Dette er selvsagt positivt for husholdningene, men det er viktig å poengtere at energistøtte ordningen i Longyearbyen må ha en annen innretningen enn på fastlandet for å sikre akseptable og forutsigbare priser for både næringslivet og husholdningene. Dette opplever vi det er forståelse for i Oslo.

Likevel er signalene tydelige: Regjeringen mener alvor når de sier at trygg infrastruktur til en akseptabel kostnad i Longyearbyen skal prioriteres. Det setter en standard for hva vi kan forvente de neste årene.

Styrket kommuneøkonomi på fastlandet

I forrige uke kom også Kommuneproposisjonen for 2026 (økonomiske rammer for fastlandskommunene). Fastlandskommunene får milliarder i økte frie inntekter – i tillegg til ekstrapotten de nettopp fikk i revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen begrunner det med viktigheten av at kommunene har stabile og forutsigbare rammer når det er krig i Europa, høyere kostnadsnivå, raske renteendringer, kompensasjon for økte kostnader til ny pensjonsordning, og behov for lokalt handlingsrom. Samtidig understrekes viktigheten av omstilling og interkommunalt samarbeid.

Longyearbyen kjenner også på alle disse utfordringene – enkelte av de enda sterkere. Men virkemidler som interkommunalt samarbeid for de kostnadsdrivende tjeneste er krevende å få til her oppe. Likevel er Longyearbyen utelatt fra den økonomiske satsingen man ser på fastlandet.

Longyearbyen er ingen kommune

At Longyearbyen er utelatt er heller ikke så rart når man vet at Longyearbyen lokalstyre ikke er en kommune - selv om man har mange av de samme oppgavene. Tilskuddsordningen er følgelig helt annerledes i Longyearbyen enn på fastlandet. På fastlandet er kommunens inntekter avhengig av hvor mange som bor der, demografien, geografien, skatteinntekter, mm - mens Longyearbyen får ett fast tilskudd hvert år - uavhengig av befolkning eller skatteinngang. Tilskuddet til Longyearbyen lokalstyre har omtrent stått helt fast de siste ti årene, om man ser bort fra støtte til energiområdet og prisjustering. For 2025 fikk Longyearbyen lokalstyre 182 millioner kroner for å drifte byen - til sammenligning fikk UNIS 184 millioner kroner og Kings Bay (drift av Ny-Ålesund) fikk 82 millioner kroner.

Utfordringene har stått i kø

Det har ikke manglet på overraskelser og krevende saker det siste halvannet året for det nye Lokalstyret; strømgebyr, Coop‑saken, vannkvalitet, boligoverføring og barnehagekø - for å nevne noen. Saker som har hatt og fortsatt har stort fokus. Heldigvis er det et godt tverrpolitiske samarbeidsklima i Lokalstyret og viljen til å finne gode løsninger for Longyearbyen er stor.

Attraktivt og robust samfunn som hovedprioritet

Parallelt med de pågående sakene har det vært viktig for politisk ledelse å ta tak i de overordna tinga. Vi har satt i gang en prosess med å revidere lokalsamfunnsplanen fordi vi mener det trengs en tydeligere retning for samfunnsutviklingen i Longyearbyen. Kortversjonen er: fokus på å skape et attraktivt og livskraftig familiesamfunn, prioritere robust infrastruktur til en akseptabel pris, beredskap, og levere skole, barnehage og oppveksttilbud av høy kvalitet - mindre grønne, kostbare vyer og tiltak som ikke direkte understøtter svalbardpolitiske mål.

Det er også lagt ned et betydelig stykke arbeid med å etablere tillitsfulle relasjoner til interessenter og beslutningstakere i Svalbard-spørsmål - her har spesielt Lokalstyreleder Terje Aunevik gjort et formidabelt arbeid. Basert på tilbakemeldingene har vi lykkes godt med dette.

Men den viktigste saken det er jobbet med, etter en forutsigbar og riktig strømstøtte, har vært å få økt rammetilskuddet til Longyearbyen lokalstyre.

Ett ledd i det arbeidet har vært å vise at Longyearbyen lokalstyre opptrer ansvarlig og at vi kan tilpasse driften etter rammene. Det har resultert i flere kjipe, men nødvendige kutt. Vi har også innført ansettelsesstopp og startet arbeidet med organisasjonsanalyse for å rigge en organisasjon som løser oppgavene best mulig.

Ett annet, og kanskje viktigere ledd, har vært å synliggjøre konsekvensene av at Longyearbyen lokalstyre sin økonomi ikke blir styrket. Det blir ikke mye robust familiesamfunn uten videregående, barnehageplasser, trygt drikkevann og et godt kulturtilbud.

I august kommer Statsminister Jonas Gahr Støre til Longyearbyen for å markere at Svalbardloven er 100 år. Det er 40 år siden sist vi hadde en statsminister på besøk i samme øyemed (Kåre Willoch). Vi håper Statsministeren har med seg konkrete, gode nyheter.