Kronikk:

Fossilfri energiforsyning på Svalbard lufthavn – utvikling og omstilling i praksis

Energibruken alene har forklart nær hele lufthavnens utslipp. Nå er et midlertidig biogassanlegg satt i drift.

Dronefoto: Øystein Løwer / Avinor

Publisert

Dette er skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

For alle som bor, jobber og ferdes på Svalbard, er klimaendringene ikke et fjernt framtidsscenario, men en del av hverdagen. Temperaturene stiger raskere enn det globale gjennomsnittet, permafrosten tiner, og både natur og infrastruktur utsettes for økende belastning. Nettopp derfor må spørsmål om ansvar, beredskap og bærekraft tas på største alvor her.

Luftfarten er en livsnerve for Longyearbyen. Flyplassen er en forutsetning for bosetting, beredskap, helse, forskning, næringsliv og kontakt med fastlandet. Samtidig er også luftfartsinfrastruktur en del av klimautfordringen. Det ansvaret kan ikke skyves bort – heller ikke når rammebetingelsene er krevende og alternativene få.

Et nødvendig skritt i riktig retning – også lokalt

Oppstarten av det nye biogassbaserte energiverket ved Svalbard lufthavn markerer derfor en viktig milepæl. Ikke bare for Avinor, men også for Longyearbyen-samfunnet. Dette handler om mer enn teknologi. Det handler om å ta ansvar der vi faktisk kan påvirke, her og nå.

Hovedgrunnen til investeringen er enkel: Avinor må redusere egne klimagassutslipp betydelig og dokumenterbart. Da våre klimamål ble validert av Science Based Targets initiative (SBTi) høsten 2024, var konkrete kutt i egne utslipp en forutsetning. Dette er også i tråd med forventningene til statlig eide selskaper, slik de er formulert i statens eierskapsmelding.

Kronikkforfatter Karianne Helland Strand, som er konserndirektør for bærekraft og infrastruktur i Avinor, deltok på åpningen av anlegget mandag.

I 2022, som er basisåret for Avinors klimamål, sto strøm og fjernvarme ved Svalbard lufthavn for om lag 20 prosent av Avinors samlede utslipp direkte og indirekte fra energiforbruk – fra én enkelt lufthavn. Energibruken alene forklarte nær hele lufthavnens utslipp. Også etter overgang fra kull til diesel som energikilde for Longyearbyen, stod Svalbard lufthavn for en betydelig del av Avinors egne utslipp. Dette måtte adresseres.

Med biogassanlegget tar vi et tydelig og nødvendig steg i riktig retning. Ved bruk av flytende biogass kan lufthavnen i praksis bli selvforsynt med fossilfri energi til både strøm og varme. Det gir store, målbare utslippskutt – uten å gå på kompromiss med driftssikkerhet under arktiske forhold.

Dette er ikke et symboltiltak.

Midlertidig løsning – langsiktig ansvar overfor lokalsamfunnet

Anlegget er modulbasert og delvis midlertidig. På sikt er det naturlig å koble seg på en mer fornybar hovedenergiforsyning i Longyearbyen. Men midlertidig betyr ikke uforpliktende. Å vente på den perfekte løsningen er ingen løsning.

Alle energikilder på Svalbard må fraktes hit. Også biogass gir transportutslipp, men disse er små sammenlignet med utslippskuttene anlegget gir. Netto klimaeffekt er tydelig positiv.

Svalbard har ofte vært en testarena for praktiske løsninger. Biogassanlegget løser ikke alle utfordringer, men det viser at også kritisk infrastruktur kan omstilles – steg for steg. For Avinor handler dette om ansvar for å bidra til utvikling og omstilling. For Longyearbyen handler det om konkrete tiltak.

Det nye biogassanlegget er ett bidrag. Ikke det siste – men et nødvendig og riktig steg på veien.

Har du noe på hjertet, eller vil du fortsette denne debatten? Vi tar gjerne imot leserinnlegg og kronikker på post@svalbardposten.no. 

Powered by Labrador CMS