Fossilfri energiforsyning på Svalbard lufthavn – utvikling og omstilling i praksis
Energibruken alene har forklart nær hele lufthavnens utslipp. Nå er et midlertidig biogassanlegg satt i drift.
Dronefoto: Øystein Løwer / Avinor
Anders KirsebomAndersKirsebomAnders KirsebomKonserndirektør for regionale lufthavner i Avinor og styreleder i Svalbard lufthavn AS
Karianne Helland StrandKarianne HellandStrandKarianne Helland StrandKonserndirektør for bærekraft og infrastruktur i Avinor
Publisert
Dette er skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
For alle som bor, jobber og ferdes på
Svalbard, er klimaendringene ikke et fjernt framtidsscenario, men en del av
hverdagen. Temperaturene stiger raskere enn det globale gjennomsnittet,
permafrosten tiner, og både natur og infrastruktur utsettes for økende
belastning. Nettopp derfor må spørsmål om ansvar, beredskap og bærekraft tas på
største alvor her.
Luftfarten er en livsnerve for Longyearbyen.
Flyplassen er en forutsetning for bosetting, beredskap, helse, forskning,
næringsliv og kontakt med fastlandet. Samtidig er også luftfartsinfrastruktur
en del av klimautfordringen. Det ansvaret kan ikke skyves bort – heller ikke
når rammebetingelsene er krevende og alternativene få.
Annonse
Et nødvendig skritt i riktig retning – også lokalt
Oppstarten av det nye biogassbaserte
energiverket ved Svalbard lufthavn markerer derfor en viktig milepæl. Ikke bare
for Avinor, men også for Longyearbyen-samfunnet. Dette handler om mer enn
teknologi. Det handler om å ta ansvar der vi faktisk kan påvirke, her og nå.
Hovedgrunnen til investeringen er enkel:
Avinor må redusere egne klimagassutslipp betydelig og dokumenterbart. Da våre
klimamål ble validert av Science Based Targets initiative (SBTi) høsten 2024,
var konkrete kutt i egne utslipp en forutsetning. Dette er også i tråd med
forventningene til statlig eide selskaper, slik de er formulert i statens
eierskapsmelding.
Kronikkforfatter Karianne Helland Strand, som er konserndirektør for bærekraft og infrastruktur i Avinor, deltok på åpningen av anlegget mandag.Foto: Anna Stjern
I 2022, som er basisåret for Avinors
klimamål, sto strøm og fjernvarme ved Svalbard lufthavn for om lag 20 prosent
av Avinors samlede utslipp direkte og indirekte fra energiforbruk – fra én enkelt lufthavn. Energibruken alene forklarte nær hele lufthavnens
utslipp. Også etter overgang fra kull til diesel som energikilde for
Longyearbyen, stod Svalbard lufthavn for en betydelig del av Avinors egne
utslipp. Dette måtte adresseres.
Med biogassanlegget tar vi et tydelig og
nødvendig steg i riktig retning. Ved bruk av flytende biogass kan lufthavnen i
praksis bli selvforsynt med fossilfri energi til både strøm og varme. Det gir
store, målbare utslippskutt – uten å gå på kompromiss med driftssikkerhet under
arktiske forhold.
Anlegget er modulbasert og delvis
midlertidig. På sikt er det naturlig å koble seg på en mer fornybar
hovedenergiforsyning i Longyearbyen. Men midlertidig betyr ikke uforpliktende.
Å vente på den perfekte løsningen er ingen løsning.
Alle energikilder på Svalbard må fraktes hit.
Også biogass gir transportutslipp, men disse er små sammenlignet
med utslippskuttene anlegget gir. Netto klimaeffekt er tydelig positiv.
Svalbard har ofte vært en testarena for
praktiske løsninger. Biogassanlegget løser ikke alle utfordringer, men det
viser at også kritisk infrastruktur kan omstilles – steg for steg. For Avinor
handler dette om ansvar for å bidra til utvikling og omstilling. For
Longyearbyen handler det om konkrete tiltak.
Det nye biogassanlegget er ett bidrag. Ikke
det siste – men et nødvendig og riktig steg på veien.
Annonse
Har du noe på hjertet, eller vil du fortsette denne debatten? Vi tar gjerne imot leserinnlegg og kronikker på post@svalbardposten.no.