KRONIKK - FORSKNING:

Forskerne er sikre på at det vil gå flere skred her

Dronevideo viser skred på Forkastningsfjellet ni kilometer nord for Longyearbyen i 2016 og 2022. Klimaendringene gjør fjellene mer ustabile.

På Forkastningsfjellet er det vid utsikt over hele Isfjorden på Svalbard. Norske og tyske geologer har gjort både feltarbeid og forskning i det ustabile fjellpartiet de siste årene.
På Forkastningsfjellet er det vid utsikt over hele Isfjorden på Svalbard. Norske og tyske geologer har gjort både feltarbeid og forskning i det ustabile fjellpartiet de siste årene.
Publisert Sist oppdatert

– Det vil komme flere skred. På videoen ser vi blant annet iskiler som tiner og underjordiske kanaler som spyler vann ned i permafrosten. Det er ingen tvil om at klimaendringene rokker ved stabiliteten til fjellene, sier forsker Reginald Hermanns ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Saken ble først publisert på ngu.no og forskning.no

Økende oppvarming

Sammen med den tyske geologiske undersøkelsen BGR har NGU gjort både feltarbeid og forskning i det ustabile fjellpartiet de siste årene. Forkastningsfjellet ligger ti kilometer nord for Longyearbyen.

Området ble rammet av et stort fjellskred på mer enn 200 million kubikkmeter for mer enn 4.000 år siden. Det etterlot seg en svært variert topografi med bratte skråninger, platåer og forkastningsblokker. Samtidig viser flybilder tilbake til 1930-tallet at fjellet har vært stabilt gjennom hele forrige århundre.

– Fjellskredet i 2016 gjorde at området gikk fra en sovende til en aktiv tilstand. De siste sju årene har vi observert raske endringer av overflaten. Det er relatert til økende oppvarming og avrenning av varmere overflatevann. I november 2022 gikk det et skred på cirka 500.000 kubikkmeter, forklarer Hermanns.

Her kan du se iskilene som er i ferd med å tine.
Her kan du se iskilene som er i ferd med å tine.

Smelting av iskiler

Med ulike metoder har forskerne målt både bevegelser og temperaturer i fjellet. Før 2022-skredet ble det registrert dype, åpne sprekker. De første årene etter 2017 utvidet de seg med 10 centimeter og i 2021/2022 med 16 centimeter per år.

– Det er ingen tvil om at permafrosten brytes ned i dette kystområdet. Det viser blant annet dannelsen av nye underjordiske vannkanaler og smelting av iskiler, som i utgangspunktet stabiliserer overflaten, sier Reginald Hermanns.

Han forklarer at bindeeffekten i skrentene blir mindre når iskilene tiner. Samtidig fører det økende trykket fra smeltevann til utvidelse av sprekkesoner i de ustabile fjellpartiene. Dermed kan fjellskrentene kollapse.

Endringer skjer raskt

Dronevideoen gir et unikt innblikk i de geologiske strukturene i fjellpartiet. Forskerne påpeker at de drastiske endringene skjer raskt.

– Her vil det skje mer. Vi har også forsøkt å modellere eventuelle flodbølger etter mulige skred, men fjorden her er såpass grunn at det reduserer faren for at det blir skapt flodbølger. Det ble ikke observert noen flodbølger knyttet til skredene i 2016 og 2022, understreker Reginald Hermanns.

Powered by Labrador CMS