LESERBREV - ENERGIOMSTILLING:

Hvorfor har Norge andre forurensningsregler for Svalbard?

En vindmøllepark plassert på fjellet i nærheten av Gruve 7 og EISCATs radaranlegg vil kunne bruke deler av eksisterende infrastruktur, skriver Brochmann.
En vindmøllepark plassert på fjellet i nærheten av Gruve 7 og EISCATs radaranlegg vil kunne bruke deler av eksisterende infrastruktur, skriver Brochmann.
Publisert

Regjering og Stortinget har vedtatt at Gruve 7 på Svalbard skal nedlegges etter sommeren 2025.

Det kullbaserte varmekraftanlegget ble stoppet for noen måneder siden. All vannbåret varme og elektrisk strøm til alle hus i Longyearbyen blir nå oppvarmet ved forbrenning av dieselolje. 

I Norge er det forbudt ved lov å bruke mineralolje til oppvarming av hus og næringsbygg, men i Longyearbyen er det nå har full oppvarming med dieselolje sommer som vinter. Hvorfor har Norge andre forurensningsregler for Svalbard?

Hvis en tar med hele prosessen med pumping av råolje fra havbunn, rafinering på land, frakt med tankbåt til forbrenning av dieselolje i Longyearbyen, vil det forurense mer enn fra kullkraftverket lokalt på stedet. Dieseloljen må kjøpes på et åpent marked og vil gi mye dyrere energi for beboerne i Longyearbyen.

Statkraft har utredet å omgjøre vindenergi i Finnmark til hydrogenenergi lagret i tanker, for så å transportere disse over havet til Longyearbyen for å bruke energien der. En slik transport av energi vil koste mye og vil være helt meningsløst når Longyearbyen selv har muligheter å bruke egen vindenergi sammen med solenergi og jordvarme. Ved et nytt elektrolyse/hydrogenanlegg kan overskuddsenergi bli lagret i som et batteri. Longyearbyen vil da kunne produsere egen «grønn energi» til eget behov, uavhengighet av fastlandet.

I diskusjonen om å bruke vindenergi i Longyearbyen hører diskusjonen med om møllenes plassering og møllenes størrelse. En vindmøllepark plassert på fjellet i nærheten av Gruve 7 og EISCATs radaranlegg vil kunne bruke deler av eksisterende infrastruktur.

Det finnes allerede mange installasjoner rundt Longyearbyen: to store «EISCAT-radaranlegg» rettet mot nordlyset og stjernene, «SvalSat satellittstasjon» med over 100 antenner på Platåfjellet rettet mot satellittene som går rundt jorden, den fredete Taubanesentral med hundrede av master i hele landskapet og «Svalbard global frøbank» inne i fjellet. Alle disse fysiske synlige installasjonene som står oppreist i landskapet vil sammen med en vindmøllepark være en del av et «globale kulturlandskapet» på Svalbard med sin polarnatt og midnattssol. Et slikt «globalt kulturlandskapet» vil være en god inspirasjon for de internasjonale forskningssentrene med sin miljøforskning i luft, sjø og på land rundt Svalbard.

Jeg mener at dieselolje vil forurense mer en bruk av kullkraft og dieselkraft og blir mye dyrere for beboerne en bruk av kullenergi. Derfor må det være riktig å skifte over til kullkraft igjen for oppvarming av byen. Dagens dieselaggregater kan være reserveaggregater inntil vindkraft, solceller og jordvarme, med tilhørende hydrogenlagring, er kommet på plass.

Det er ingen miljøgevinst for Svalbard å legge ned Gruve 7 og å ha brukt 1,7 milliarder på å slette alle sporene etter Sveagruven. Her må regjeringen på tilsvarende måte gå inn å bruke ekstra penger på et helhetlig miljøkonsept og penger til å utføre konseptet slik at Longyearbyen kan da bli et viktig utstillingsvindu for en frittstående levende og bærekraftig by i Arktis.

Powered by Labrador CMS