Biogass – det reelle grønne skiftet for Svalbard

Myndighetene faser ut kull på Svalbard for å kutte utslipp – og vil erstatte det med diesel. Det gir verken mening for klimaet eller forsyningssikkerheten. Biogass er et langt bedre alternativ – og klart til bruk allerede i dag.

I Stortingets energikomite sin innstilling til Klimameldingen, som nylig ble behandlet, slås det fast at klimaendringene er en av vår tids største samfunnsutfordringer – reelle og alvorlige for kloden. Dette er grunnlaget for at både industri og husholdninger pålegges strenge klimatiltak og høyere avgifter. Når kullgruvene på Svalbard stenges, er det nettopp for å gjøre samfunnet mer klimavennlig.

Hva gjør staten så, når de skal sørge for ny energiforsyning til Longyearbyen? Gjennom Store Norske Energi velger de å bygge et nytt dieselkraftverk.

Daglig leder i Store Norske Energi, Heidi Theresa Ose, skrev i Svalbardposten 11. juni at det grønne skiftet på Svalbard starter med diesel. Det er nesten så man må lese det to ganger.

Diesel er et nødvendig steg på veien til det grønne skiftet i Longyearbyen

Parallelt planlegges solceller, vindturbiner, batterier, sjøvannsvarmepumpe og termisk lagring – som til sammen skal kunne gi 50 prosent fornybarandel, ifølge Ose. Det høres positivt ut, men forutsetter at alle anleggene bygges og fungerer optimalt – i et arktisk klima, med betydelige kostnader og arealinngrep. Samtidig skal det altså fortsatt brennes kanskje opp mot 15.000 kubikkmeter diesel per år.

Som begrunnelse trekkes forsyningssikkerhet og teknologisk modenhet. Ose håper at fornybarteknologier «vil være modne» den dagen dieselaggregatene skal skiftes ut. Men slike alternativer finnes allerede – og ble vurdert allerede i 2019. Det fremstilles som om biogass og naturgass er uprøvd. Det er feil.

Gass er allerede i bruk Avinor har allerede valgt LBG (flytende biogass) til drift av Svalbard lufthavn. Biogass er altså bedre – fornybar, klimavennlig og teknologisk moden. I konseptvalgutredningen for ny energiforsyning til Longyearbyen ble gass vurdert som et godt og realistisk alternativ. Likevel valgte Store Norske å gå videre med diesel, med begrunnelse i forsyningssikkerhet, teknologisk modenhet og kostnader.

Men både diesel og gass må fraktes med skip og lagres lokalt. Det finnes allerede flere fartøy som frakter LNG/LBG, og moderne gasstanker er dobbeltveggede og svært robuste. Det er vanskelig å forstå hvorfor man konkluderer med at diesel gir bedre forsyningssikkerhet.

Mye testing gjenstår før byen kan bli grønn

Biogass er fremtidens løsning – og dagens mulighet Biogass har betydelig lavere utslipp enn diesel. EUs referanseverdi for karbonintensitet (CI-score) er 74 g CO₂/MJ for diesel. Biogass kan ha null – eller til og med negativt – utslipp, avhengig av råstoff.

IEA publiserte i mai en ny rapport som viser at det allerede i dag er teknisk mulig å produsere 1000 milliarder kubikkmeter biogass i verden – tilsvarende 25 prosent av dagens globale naturgassforbruk. Innen 2050 kan dette øke med 40 prosent, samtidig som produksjonskostnadene kan falle med 20 prosent.

I Norge har Stortinget nylig vedtatt å øke biogassproduksjonen med 1 terrawattime per år frem mot 2035. I Europa er målet økt til 1000 terrawattime innen 2040 – nesten like mye som de 240.000 tonn naturgass Norge eksporterer til Europa hver dag.

Et biogasskraftverk vil være effektivt, fleksibelt og uten behov for store naturinngrep. Teknologien er moden og i bruk verden over. Longyearbyen kunne vært et grønt utstillingsvindu – med ekte utslippskutt, ikke et halvhjertet kompromiss med diesel og litt fornybar på toppen.

Planlegger nytt dieselkraftverk på Hotellneset

Også økonomisk gir biogass mening Stortinget har nylig vedtatt EUs klimaregelverk ETS 2, som hevdes å kunne føre til økt pris på fossile brensler i transport og bygg. Dieselprisen kan øke med opptil 7 kroner per liter innen 2030. Biogass, som har null utslipp, vil ikke rammes på samme måte. Store Norske viser til kostnader, men glemmer at også staten må betale for det grønne skiftet – og at diesel blir dyrere, både økonomisk og politisk.

Den reelle forskjellen i kostnader mellom biogass og diesel vil i lengden være liten – og gevinsten desto større: lavere utslipp, mindre naturinngrep og bedre klimaprofil for Svalbard.

Konklusjon: Biogass er løsningen – ikke diesel Logistikken for biogass til Longyearbyen er allerede mulig å gjennomføre – uten nye utredninger, og uten å bygge solcelleparker og vindturbiner i sårbar natur. Barentshavet har i tillegg rikelig tilgang med naturgass, og terminalen ligger lett tilgjengelig langs kysten av Finnmark.

Hvis norske myndigheter mener alvor med sine klimamål, bør de stoppe planene om dieselkraftverk – og bygge et biogasskraftverk, med naturgass som reserveløsning. Det vil være både miljømessig og politisk klokt.