Fra grusstripe til stabile forbindelser – SAS og Svalbards luftfartshistorie

Da SAS i 1975 gjennomførte den første ordinære flyvningen til Svalbard, ble øygruppen plutselig tilgjengelig året rundt. Denne kommersielle luftforbindelsen har ikke bare bundet Svalbard til fastlandet – den har vært helt avgjørende for regionens utvikling. Samtidig viser SAS i dag at historien fortsetter, gjennom nye investeringer, global satsning og en solid evne til å levere punktlighet.

Da SAS fløy sin første ruteflyvning til Longyearbyen 2. september 1975 – samme dag som Svalbard lufthavn ble åpnet – ble øygruppen for første gang fast koblet til fastlandet med en regulær flyrute. Med en Douglas DC-9-21, spesielt tilpasset kortbaneflyplasser og krevende forhold, var både representanter fra SAS, myndigheter, presse og de aller første ordinære passasjerene om bord.

Dette var ikke bare en flyvning, men starten på helårige luftforbindelser som erstattet usikre sommerbåter og sporadiske charterfly til den gamle grusstripen. For Svalbard ble dette et tidsskille – forbindelsen til fastlandet ga trygghet, stabilitet og helt nye muligheter for både bosetting, forskning og reiseliv.

Om vi ser tilbake på denne milepælen, er det tydelig at luftfartshistorien på Svalbard og SAS sin egen historie går hånd i hånd. Samtidig er det naturlig å se fremover. Luftfarten er i kontinuerlig utvikling, og i likhet med den første flyvningen i 1975 handler det også i dag om å styrke forbindelser og skape nye muligheter.

Slik vi i 1975 åpnet Svalbard for verden, er ambisjonen i dag å gjøre det samme på en større skala – med Skandinavia som utgangspunkt.

Historien om SAS og Svalbard er derfor mer enn et tilbakeblikk. Det er en påminnelse om hvordan luftfarten binder samfunn sammen, skaper utvikling og legger grunnlaget for fremtiden. Fra pionérruten i 1975 til dagens globale satsning er reisen den samme: å sørge for stabile forbindelser, uansett om destinasjonen ligger i Arktis eller på den andre siden av Atlanteren.