Ikke noe mirakel at isbjørner på Svalbard er i god form for tiden

Dette er skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er ikke noe mirakel at isbjørner på Svalbard for tiden er i god form. Hvalrossbestanden på Svalbard er i jevn bedring, og antallet hvalross har økt de siste tiårene, inkludert et økende antall drektige hunner og kalver – et lettere bytte for isbjørn.

Isbjørner som har overlevd, har i økende grad begynt å jakte på hvalross på Svalbard. Dette har gjentatte ganger blitt observert og dokumentert av mange som har besøkt øygruppen med cruiseskip.

Hvalross påvirkes imidlertid også av klimaendringer globalt, og på lang sikt kan utviklingen vise seg å bli annerledes.

Den gode fysiske formen hos isbjørn på Svalbard kan også indikere økt dødelighet blant hval, med flere kadavre som skylles i land.

Vi har observert disse konsekvensene av havisens forsvinning i Beringia-regionen i mer enn de siste to tiårene – hyppigheten av døde hvalrosskadavre som kastes opp på strendene av stormer siden 1990, er nå jevnt høy – slik man aldri har sett før. Forekomsten av hvalkadavre langs kysten har også tydelig økt de siste to tiårene i regionen. I 2007 og 2011 ble det registrert katastrofal dødelighet blant hvalross (og i 2011 også blant ringsel), og særlig i disse sesongene ble isbjørner både feite og rolige.

Men den negative effekten av global oppvarming er ikke så rettlinjet og enkel – mange faktorer virker samtidig. Å legge på seg i en viss periode, garanterer ikke stabil overlevelse.

At noen isbjørner på Svalbard har lært å jakte reinsdyr, er positivt (for bjørnene, ikke for reinsdyrene), men det hjelper enkeltindivider, ikke hele bestanden å overleve. Tilgangen på hvalross- og hvalkadavre er imidlertid den reelle faktoren for å opprettholde rovdyrbestanden.

Regionalt i Arktis er situasjonen alltid svært forskjellig.

Det Jon Aars og kolleger ved Norsk Polarinstitutt sier om sine funn, er basert på prøvetakingsforskning de har gjennomført der i flere tiår – merking–gjenfangst-metoder. 

En atferdsbasert observasjonsstudie med fokus på prosessene i isbjørnbestanden, kunne gitt innsikt i de naturlige årsakene til den lokale forbedringen i isbjørnenes kondisjon på Svalbard. Men det er ennå ikke gjort. Bare forfølgelse av isbjørner med helikopter, med påfølgende behandling og konsekvenser for dyrene. Og «overraskende funn».

Gjennom sin evolusjonære historie har isbjørn som art overlevd minst fem-seks eller flere lange perioder med global oppvarming på planeten, perioder som faktisk varte i tusenvis av år og hadde varmere forhold enn i dag. Den nåværende oppvarmingen er nok en prøve og utfordring for isbjørnen.

-------------------------------------------

English version:

It’s no miracle that polar bears in Svalbard are in good shape these days

Happy surprises would not have been so surprising «if processes in polar bear and marine mammal populations had been studied», writes biologist Nikita Ovsyanikov.

It's not a miracle that polar bears in Svalbard are currently found in good shape - walrus population in Svalbard is steadily recovering with walrus numbers growing over last decades, including increasing numbers of breeding females and calves - an easier prey for polar bears.

Surviving polar bears started hunting on walruses in Svalbard more and more. It's been repeatedly observed and recorded by many people visiting the archipelago on cruising ships.

However, walruses are also impacted by climate change on the planet and in a long time scale the trend may turn out to be different.

This good polar bear physical shape in Svalbard might also indicate increased mortality of whales with more carcasses cast on shores.

We've been observing these consequences of sea ice disappearance in the Beringia region during the last 2+ decades - frequency of dead walrus carcasses being thrown by storms onto beaches since 1990 is now steadily high - as has never been seen before. Whale carcass occurrence on sea shores also increased evidently during the last two decades in the region. In 2007 and 2011 catastrophic walrus mortality was recorded (and in 2011 for ringed seals too) and particularly during those seasons stranded on land polar bears all went fat and easy going.

But the negative impact of the GW is not that straight and simple - many factors are operating at once. Going fat for a certain time does not guarantee stable survival. 

That some polar bears in Svalbard have learnt to hunt reindeer is great (for bears, not for deer), but it helps individual bears, not the entire population to survive. However walrus and whale carcass availability is the real factor for maintaining the predator population. 

Regionally across the Arctic the situation is always very different.

 What Jon Aars with colleagues from NPI is saying about their findings is based on the sampling research that they have been carrying out there for decades - mark-recapture procedures. Behavioral observational study that would have been focusing on processes in polar bear population might have given insights on natural causes of the local polar bears' shape improvement in Svalbard. But it's not done yet. Only chasing polar bears on helicopters with subsequent treatment and consequences for animals. And «surprise findings». 

Through their evolutionary history polar bears, as the species, have survived through at least 5-6 or more long periods of Global Warming on the planet that were thousand years long indeed with conditions warmer than at present times. The current warning is another trial and challenge for polar bears. 

Har du noe på hjertet, eller vil du fortsette denne debatten? Vi tar gjerne imot leserinnlegg og kronikker på post@svalbardposten.no. 

LES OGSÅ:

Isbjørnen klarer seg bra nå – men forskerne tror ikke det kommer til å vare