Ingen heksejakt på gamle hytter

Dette er skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Som politiker skal terskelen for å kommentere enkeltsaker være svært høy. Når jeg likevel har valgt å kommentere hyttesaken til Midthun, er det av to grunner.

For det første er saken ferdigbehandlet og endelig avgjort – i flere instanser. Gjennom sin advokat forsøkte Midthun likevel å påvirke politikken til å overprøve vedtakene. At ressurssterke enkeltpersoner eller næringsinteresser forsøker å påvirke oss er ikke uvanlig, men jeg mener det er viktig at politiske initiativ er basert på fakta og likebehandling.

For det andre tegnet medieomtalen et ensidig bilde der Midthun fremsto som maktesløs i møte med et rigid byråkrati. Når realitetene i saken forsvinner bak et slikt narrativ, mener jeg det er viktig og riktig å nyansere dette bildet.

Det er ikke uten personlig eller politisk risiko man gjør det – man kan fremstå som en systemforsvarer av et firkantet byråkrati. Men det er ikke tilfelle i denne konkrete saken. Når jeg likevel gyver løs på tastaturet for en siste gang, er det fordi det kan virke som Midthun fortsatt ikke har forstått hva som er kjernen i sin egen sak – og denne misforståelsen skaper unødig frykt hos andre.

Byggetillatelser varer ikke evig

Midthun fremstiller det som om manglende arkivpapirer tvang frem en ny søknad. Det er ikke riktig. Kjernen i saken er at hytta aldri ble ferdigstilt innenfor den opprinnelige tillatelsens varighet.

En byggetillatelse gjelder ikke til evig tid. Både på fastlandet og på Svalbard er reglene slik at dersom byggearbeidene innstilles i mer enn to år, faller tillatelsen bort. I denne saken sto byggearbeidene stille i svært mange år. Da Midthun gjenopptok hyttebyggingen, var den eventuelle gamle tillatelsen «gått ut på dato» på grunn av inaktivitet. Dette er et forhold de fleste av oss andre som vurderte å kjøpe hytta var godt kjent med.

Derfor måtte hyttebyggingen vurderes som et nytt tiltak etter dagens regler. Og dagens regler tillater dessverre ikke en terrasse på 166 kvadratmeter i dette området.

Flere av Midthuns øvrige utsagn faller på sin egen urimelighet, og jeg bruker ikke tid på å kommentere dem. De som har faglig og juridisk myndighet – fra Sysselmesteren til departementet – har allerede avgjort saken grundig.

Må alle andre søke på nytt?

Midthun reiser et spørsmål som sikkert flere lurer på: Hvis arkivet er tomt, må alle søke på nytt? 

Svaret på spørsmålet er tydelig nei.

De aller fleste hytter og boliger i Longyearbyen er ferdigstilt og tatt i bruk for lenge siden. Det at man mangler ferdigattest på eldre bygg er en kjent problemstilling, også på fastlandet. Jeg eier selv en hytte i Hiorthhamn som jeg heller ikke har papirer på.

Vi jobber nå politisk med å få på plass en enkel ordning for eldre bygg, nettopp for å rydde opp i dette systemet.

Har du noe på hjertet, eller vil du fortsette denne debatten? Vi tar gjerne imot leserinnlegg og kronikker på post@svalbardposten.no.