– Hvis alle dokumenter fra før 2003 er borte – må da alle eiere søke på nytt for sine bygg?

Dette er skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi takker for raskt svar på vårt leserinnlegg fra Jo Gytri, selv om svaret kanskje kom litt vel raskt. Han synes fortsatt ikke å forstå vår utfordring, eller de prinsipielle sidene av saken, som i realiteten berører mange andre hus- og hytteeiere på Svalbard. 

Vår hytte – inkludert terrassen – har aldri vært ulovlig, men ble godkjent etter det regelverket som gjaldt på søknadstidspunktet. Jo Gytri har nå delvis korrigert seg selv og skriver at hytta kun er delvis ulovlig, nærmere bestemt terrassen, fordi denne er større enn det som er tillatt i gjeldende plan. Planen han viser til er delplan D44 for hytteområde Todalen, vedtatt 15.12.2020. 

Som vi gjorde rede for i vårt forrige innlegg, var denne planen ikke gjeldende da hytta ble omsøkt og godkjent i perioden 1996–1997. På det tidspunktet var det de såkalte «hyttereglene», vedtatt av Svalbard Samfunnsdrift AS, som ble lagt til grunn. Disse reglene ble praktisert fra 1983 og fram til så sent som 2003. 

Departementet har slått fast at nye regler ikke kan gis tilbakevirkende kraft. Vår hytte skulle derfor vært vurdert etter de reglene som gjaldt på tidspunktet for godkjenningen. 

Dette skjedde dessverre ikke. Årsaken var at lokalstyret opplyste grunneier om at hytta var ulovlig. De fant ikke noen søknader eller tillatelser i arkivene fra denne perioden. 

På bakgrunn av dette krevde grunneier, etter råd fra bygningsavdelingen, at vi måtte fremskaffe ferdigattest. Vi ble dermed tvunget til å søke på nytt etter dagens regelverk, utelukkende fordi dokumentene i saken var borte og hytta manglet ferdigattest. Det viste seg raskt at verken lokalstyret eller Riksarkivet i Tromsø hadde byggesakspapirer fra denne perioden for noen andre hytter og hus heller.

Samtidig ble erklæringen fra ansvarlige for byggesaksbehandlingen på Svalbard i perioden 1978–2003 sett bort ifra. Han har i en egen erklæring opplyst at han selv behandlet og godkjente hytta, inkludert terrassen, og at han også var på befaring. 

At ikke alle detaljer på hytta var fullført, hadde etter daværende praksis ingen betydning for lovligheten. Slik sakene ble behandlet den gangen, var man mindre opptatt av formelle detaljer og mer opptatt av praktiske og fornuftige løsninger i et lite lokalsamfunn.

Dersom Jo Gytri ønsker å bidra konstruktivt for andre som kan havne i samme situasjon, bør følgende spørsmål besvares: 

Hvis alle dokumenter fra før 2003 er borte – må da alle eiere søke på nytt for sine bygg dersom de selv ikke finner dokumentasjon i private arkiver? 

Og dersom det er uklarhet rundt praktiseringen av eldre regelverk, bør ikke lokalstyret kunne legge vekt på redegjørelser fra saksbehandlere som faktisk forvaltet og praktiserte disse reglene? 

Vi har dessverre måttet erkjenne at vi ikke får svar på disse spørsmålene. Vi håper likevel at andre kan slippe å gå gjennom det samme. Lykke til. 

Vi vil nå rive terrassen, som består av over 30 år gamle materialer fra Gruve 6 og/eller fastlandet. Materialene er fortsatt i god stand og viktige både for hyttas stabilitet, vedlikehold og for å redusere byggets høydevirkning. Riving og borttransport medfører også en unødvendig miljøbelastning. Arbeidet vil bli dokumentert og oversendt lokalstyret, slik at ferdigattest kan utstedes.

Har du noe på hjertet, eller vil du fortsette denne debatten? Vi tar gjerne imot leserinnlegg og kronikker på post@svalbardposten.no.