Kartet må stemme med terrenget

Dette er skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Einar Midthun etterlyser i sitt leserinnlegg av 9. februar rettssikkerhet og forståelse for historisk praksis på Svalbard. Dette er et synspunkt jeg deler fullt ut. Jeg har også stor forståelse for den frustrasjonen Midthun føler på når han møter byråkratiet. Vi ser i mange forvaltningssaker i Longyearbyen at manglende historikk og liten forståelse gjør sakene unødvendig krevende. 

Politisk nøytralitet og sakens realiteter

Som politiker er hovedregelen at vi ikke skal blande oss inn i enkeltsaker som er under behandling i forvaltningen. Dette er et viktig prinsipp for å sikre nøytralitet og likebehandling. Når jeg likevel valgte å skrive et innlegg, var det fordi jeg mente den offentlige fremstillingen av saken ble for skjev. Det var behov for å få fram nyansene og de faktiske rammene som ligger til grunn for myndighetenes beslutninger.

Et nødvendig initiativ for hytteeierne

Midthun påpeker at han i løpet av fire år ikke har hørt hvordan Longyearbyen lokalstyre konkret vil håndtere denne typen saker fremover. Dette er jeg helt enig i er uheldig, og som ny folkevalgt ser jeg at vi har arvet et systemproblem som har fått ligge urørt altfor lenge. 

Jeg tok derfor i fjor tok initiativ overfor administrasjonen for å finne en varig, prinsipiell løsning for bygg som mangler ferdigattest. Dette er et arbeid som burde vært påbegynt for mange år siden, men det er først nå vi faktisk har satt i gang prosessen med å rydde opp.

Grundig behandling i alle instanser

Selv om vi politisk jobber for bedre systemer, kommer vi ikke utenom at den konkrete saken i Todalen har vært gjenstand for en grundig behandling i flere instanser.

• Longyearbyen lokalstyre har vurdert saken i flere omganger.
• Sysselmesteren har foretatt omfattende juridiske vurderinger av både arealplaner og miljølovverk
• Klima- og miljødepartementet har fattet to endelige vedtak etter klagebehandling.

Det er også denne grundige saksbehandlingen som har konkludert med at hytta – slik den står i dag – er i strid med plan, og at deler av den (terrassen) er ulovlig oppført.

I disse rundene har myndighetene konkludert med at selv om man tar hensyn til historikken, er det samlede fotavtrykket på cirka 300 m² for stort til at hele terrassen kan ettergodkjennes.

Forvaltningen har strukket seg til å godta selve hytta på 142 m², som i seg selv er over planens grenser, men har satt en grense ved den omfattende terrassen.

Ombud for innbyggerne

Jeg vil oppfordre hytteeiere, og andre, som har saker dere lurer på om å ta kontakt med undertegnende, eller andre folkevalgte, direkte. Vi er ombud for innbyggerne og er her for å finne løsninger, inkl. I det som ofte oppfattes som byråkratisk overformynderi. 

Har du noe på hjertet, eller vil du fortsette denne debatten? Vi tar gjerne imot leserinnlegg og kronikker på post@svalbardposten.no.