Silvia – en dame som fortsetter å inspirere

Dette er skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Silvia Galli bodde og jobbet på Svalbard i 14 år. Hun hadde et stort engasjement for kreftsaken, og vi er svært glad for at hennes engasjement lever videre etter at hun dessverre døde av kreft tidligere i år.

Som kreftsyk var hun en flittig bruker av Vardesenteret ved UNN Tromsø. Dette er en gratis møteplass for kreftsyke, deres pårørende og venner.

På Vardesenteret i Tromsø står det vakre papirblomster. Blomster som aldri visner, aldri mister farge – de bare står der og sprer varme. De har Silvia laget.

Full av skaperkraft

Litt sånn var Silvia Galli også. Tidløs, raus og full av skaperkraft.

Silvia kom inn i livet vårt i 2017, da hun tok kontakt for å bidra til Kreftforeningens innsamlingsaksjon i Longyearbyen. Hun ville gjerne låne bøsser – og fortalte samtidig at hun hadde begynt å lage egne stearinlys av gamle stearinrester hun hadde samlet inn.

Det var typisk Silvia: Kreativ, miljøbevisst og alltid med hjertet først.

Hun laget lys, påskepynt og små vakre gjenstander, som hun solgte på den lokale butikken. Hun engasjerte russen, bakte boller, arrangerte kafé – alt for å samle inn penger til kreftsaken. Og år etter år tok hun vare på alt utstyr, pakket det pent ned og gjorde seg klar for neste innsamlingsrunde.

– Hun levde med integritet og mot

En siste innsats – midt i sykdommen

Høsten 2024 ble helsen hennes betydelig dårligere, og hun måtte flytte fra Longyearbyen. Likevel tok hun kontakt med oss igjen, denne gangen for å få hjelp til å lage en digital innsamling. Hun hadde en venninne som kunne selge påskelysene hennes, og målet var 10.000 kroner.

Selv om Silvia var for syk til å dele innsamlingen aktivt, kom det inn rundt 7.000 kroner. Det sier alt om hvilken kraft hun hadde, selv når hun ikke klarte å stå i front selv.

Engasjementet som fortsetter – også etter hennes død

I sommer sovnet Silvia stille inn på et sykehus hjemme i Sveits.

Men drømmen hennes lever videre.

I høst ble vi kontaktet av en dame på Svalbard som ville hjelpe Silvia med å nå det siste målet hun hadde satt seg. Hun delte innsamlingen på Facebook-siden Ros & info Longyearbyen.

Dagen etter var målet ikke bare nådd – men doblet.

Inn­samlingsbeløpet står nå på 22 500 kroner. Det er rørende å se hvordan folk fortsatt lar seg berøre av Silvia og alt hun gjorde for andre.

Tusen, tusen takk til alle som har bidratt til å oppfylle Silvias mål!

Har overgått Silvias mål for årets innsamlingsaksjon: – Rørende å se

Stafettpinnen videre

Silvia håpet inderlig at noen ville ta over engasjementet hennes i Longyearbyen. Hun var i dialog med flere, men tiden strakk ikke til før hun gikk bort. Nå håper vi i Kreftforeningen at noen føler seg kallet til å bære stafettpinnen videre – i Silvias ånd.

Innsamlingsaksjonen er i stor grad digitalisert de siste årene, men én ting kan vi aldri digitalisere: En lokal ildsjel. En som kjenner folk, som skaper liv og varme – slik Silvia gjorde.

Silvia etterlot seg papirblomster som aldri visner. Og et engasjement som, helt tydelig, heller ikke gjør det. 

Svalbardposten skriver også om flere frivillige som perlet over 500 armbånd til inntekt for Fuck Cancer i Longyearbyen. De har som mål å lage 1.000 armbånd, og vil lage en ny perlekveld.

Det gjør oss skikkelig glad for å lese. Slike lokale initiativ betyr så mye.

For de bidrar med penger til forskning og engasjement for kreftsaken. De viser kreftsyke og pårørende at man bryr seg. Og det er givende å selv kunne bidra.

Igjen. Tusen, tusen takk.

Har du noe på hjertet, eller vil du fortsette denne debatten? Vi tar gjerne i mot leserinnlegg og kronikker på post@svalbardposten.no. 

Flere hundre armbånd ble perlet i helgen

– Det er tungt å se utviklingen på avstand