Nå må vi styrke båndene til Nord-Norge

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I hundre år har Svalbard vært norsk. Longyearbyen er i dag et moderne samfunn, med mange av de samme mulighetene og utfordringene som Nord-Norge. Nå bør vi samarbeide mer – og knytte Svalbard tettere til felleskapet i Nord-Norge.

14. august er det 100 år siden Svalbard ble en del av Norge. Longyearbyen har utviklet seg fra å være en liten gruveby grunnlagt i 1906 av amerikaneren John Munro Longyear, til å bli et moderne norsk lokalsamfunn. Utviklingen har hele veien vært preget av balanse mellom sikkerhet, næringsliv, miljø og tøffe arktiske forhold.

Svalbard, med Longyearbyen og forskningssenteret UNIS, er et internasjonalt senter for klima- og miljøforskning. Men endringene i nord krever også mer samfunnsfaglig innsikt. Hvordan bygger vi robuste lokalsamfunn og livskraftige næringer i Arktis, tilpasset klimaendringer, store avstander og behov for beredskap? Nord universitet har jobbet med dette i mange år og samarbeider allerede med Svalbard – et samarbeid som bør styrkes.

Reiselivet er en naturlig kobling mellom Svalbard og Nord-Norge. Begge områder har store sesongvariasjoner og press på infrastruktur, lokalsamfunn og miljø. Nordland har vært en pådriver for bærekraftig reiseutvikling. Lofoten og Tromsø tester nå ordningen med besøksbidrag etter NOU 2023:10 «Leve og oppleve – Reisemål for en bærekraftig fremtid». Jeg håper regjeringen inkluderer flere steder i ordningen, og at Svalbard og Nord-Norge samarbeider mer om bærekraftig reiselivsutvikling.

Romfart er en voksende næring med helt unike fortrinn i nord. Andøya Space, SvalSat i Longyearbyen og KSAT i Tromsø er en god start til en egen bransje i nær fremtid. . Samarbeidet mellom disse og nye aktører kan bli enda viktigere – også internasjonalt – og knytte forskning, næringsliv og lokalsamfunn enda tettere sammen.

Longyearbyen deler mange av de samme mulighetene og utfordringene som kommuner i Nordland, Troms og Finnmark. Spør du lokalpolitikere i Vardø, Fauske eller Longyearbyen, er bekymringene ofte de samme - rekruttering, boligmangel og behov for bedre infrastruktur. Et enkelt tiltak er å styrke samarbeidet og erfaringsdelingen mellom lokalstyret og kommuner og fylkeskommuner i nord.

Svalbard har vært en del av Norge i 100 år, og de siste 20 årene en viktig del av norsk nordområdepolitikk. Regjeringen arbeider nå med en ny nordområdestrategi. Vi håper at Svalbard i de neste 100 årene blir enda tettere integrert med Nord-Norge. Fremtidens nordområdepolitikk bør bygge på partnerskap mellom Longyearbyen og Nord-Norge.

Etter hundre år som en del av Norge, er tiden inne for at Svalbard og Nord-Norge går de neste hundre – sammen.

Les flere kronikker i forbinelse med svalbardloven og Svalbardtraktatens 100-års dag.

Internasjonal ledelse på energiomlegging i Arktis

Russland på Svalbard: de lange strategiske linjer