Svalbard lufthavn – 50 år som livsnerve for et robust samfunn

Når vi 2. september markerer at Svalbard lufthavn fyller 50 år, markerer vi samtidig et halvt århundre med en av de mest avgjørende institusjonene for bosettingen i Arktis. Da den nye flyplassen åpnet i 1975, ble avstanden mellom Longyearbyen og fastlandet mye kortere for mange. Det som før var et øysamfunn sterkt preget av isolasjon, fikk en livsnerve som knyttet Svalbard tettere til resten av Norge – og til verden.

Gjennom fem tiår har lufthavna vært en forutsetning for beredskap, for forsyninger og for et samfunn som skal fungere under krevende forhold. Den har gjort det mulig å bygge et robust lokalsamfunn her nord, med skole, barnehager, næringsliv, kultur og frivillighet. Lufthavna er inngangsporten til øygruppa for turister fra hele verden, og et fundament for det sterke forskningsmiljøet som i dag setter Svalbard på det internasjonale kartet.

Nå står vi ved et tidsskille. Den siste kullgruven er lagt ned, og Longyearbyen må i stadig større grad bygge sin fremtid på reiseliv, forskning og annen type innovasjon og næringsliv. Samtidig er klimaendringene mer merkbare enn de fleste andre steder i verden, ikke minst for oss som driver kritisk infrastruktur på permafrost. Det understreker Svalbards betydning i et større perspektiv: Norge trenger et levende og velfungerende samfunn her, både geopolitisk og strategisk. Og da er Svalbard lufthavn helt avgjørende.

Avinors rolle er å være forvalter og utvikler av denne infrastrukturen – på vegne av fellesskapet. Det ansvaret tar vi på stort alvor. Vi vet at lufthavna ikke bare handler om flytrafikk. Den handler om beredskap, om liv og helse, om forsyninger til butikkhyllene og om tryggheten til alle som bor her.

Vi vet også at denne rollen bare kan fylles fordi de som jobber på flyplassen hver dag gjør en formidabel innsats. De rydder rullebanen i snøstorm, de holder systemene i gang, sammen med gode leverandører og samarbeidspartnere yter de service og sørger for at lufthavna er operativ under forhold som få andre lufthavner i verden kan sammenlignes med. Uten bussjåfører, sikkerhetskontrollører, renholdsarbeidere og bakke- og tårnpersonale kan vi ikke drive flyplassen. Deres arbeid er ikke alltid synlig, men det er avgjørende for at samfunnet skal fungere.

Fremover skal vi møte store utfordringer – og store muligheter. Vi må vedlikeholde og utvikle en rullebane som leverer på fremtidens behov og som hver dag påvirkes av klimaendringer og smeltende permafrost. Vi arbeider med å etablere et biogass-energiverk som kan gjøre lufthavna til en pionér innen fossilfri drift. Og vi må fornye bygningsmasse og annen infrastruktur slik at vi også i fremtiden kan ivareta samfunnsoppdraget.

Jubileet er derfor ikke bare en anledning til å se tilbake. Det er også en påminnelse om vårt ansvar for å sikre at Svalbard lufthavn fortsatt kan være samfunnets livsnerve i tiårene som kommer. Uten en velfungerende lufthavn – ingen beredskap, lenger vei til fastlandet og mer krevende å bo på Svalbard.

De første femti årene har vist hvor viktig lufthavna er. De neste femti blir minst like viktige.

Binder Svalbard til resten av verden