Biogass på Svalbard er ikke midlertidig. Den er en del av løsningen.

Dette er skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Åpningen av biogassanlegget ved Svalbard lufthavn er et viktig og gledelig gjennombrudd for klimavennlig energibruk på Svalbard. Flyplassen tar et konkret steg bort fra fossil diesel og over på en løsning som gir reelle utslippskutt, styrker energisikkerheten og som fungerer under arktiske forhold. Det fortjener ros.

Som det nylig er formulert i omtalen av prosjektet, er dette «et viktig skritt på veien mot fossilfri drift ved Svalbard lufthavn». Det er vanskelig å være uenig i. Biogass er en moden teknologi med betydelig lavere klimagassutslipp enn diesel. I enkelte tilfeller kan utslippene være netto negative. Å ta dette i bruk på Svalbard er både klokt og framtidsrettet.

Samtidig er det grunn til å stille et åpent og konstruktivt spørsmål. Er ambisjonene høye nok?

I flere sammenhenger omtales biogassanlegget som en midlertidig løsning, i påvente av at kraftforsyningen i Longyearbyen skal bli mer fornybar. Det perspektivet fortjener å utfordres. For parallelt med denne satsingen installeres det nå nye dieselaggregater i Longyearbyen, uten klare planer for utfasing. Når diesel i praksis gis en varig rolle i energisystemet, er det vanskelig å forstå hvorfor biogass skal betraktes som et overgangstiltak.

Nå går flyplassen på Svalbard på biogass – midlertidig

Biogass har egenskaper som gjør den særlig godt egnet som en langsiktig del av energisystemet på Svalbard. Den er fornybar og sirkulær. Den kan lagres over tid. Den leverer kraft når behovet er størst og gir høy energisikkerhet i et isolert system. Nettopp disse kvalitetene er avgjørende for Longyearbyen, der energi ikke bare handler om klima, men også om beredskap og samfunnssikkerhet.

Derfor bør spørsmålet heller være. Hvorfor stoppe ved flyplassen?

Når biogassanlegget nå skal testes i drift det kommende året, bør målet være tydelig. Lykkes Avinor med prosjektet, bør løsningen videreutvikles og skaleres. I stedet for å se biogass som et avgrenset tiltak for luftfarten, bør Avinor og Store Norske samarbeide om å også ta teknologien i bruk i byens kraftforsyning.

Et slikt system kan bygges med biogass som hovedløsning, naturgass som første reserve og diesel som sekundær beredskap. Sammen med andre fornybare tiltak vil dette gi et solid og fleksibelt energisystem som ivaretar både klima, forsyningssikkerhet og beredskap. Kombinasjonen av biogass og naturgass gir betydelige klimafordeler sammenlignet med dagens dieselbruk, samtidig som driftssikkerheten opprettholdes.

Det er vanskelig å se for seg en raskere, bedre og mer helhetlig løsning for Svalbards framtidige energibehov. 

Mulighetene stopper heller ikke på land. Naturgass og biogass er i sterk vekst i den maritime sektoren. Svalbard kan tenke større og ta en tydeligere rolle ved å etablere bunkringsløsninger for flytende biogass, med LNG som reserve, for skipstrafikken i området. Det vil bidra til utslippskutt til sjøs og styrke Svalbards posisjon som foregangsområde for renere energiløsninger i Arktis.

Etableringen av biogassanlegget ved Svalbard lufthavn er et viktig første steg. Nå må det følges opp politisk. Erfaringene som gjøres det neste året bør brukes til å løfte ambisjonene, ikke til å parkere dem. En vellykket satsing på flyplassen bør bli starten på en bredere energiomstilling for hele Longyearbyen.

Biogass er ikke et midlertidig kompromiss. Det er en moden, trygg og klimavennlig løsning. Nå bør Longyearbyen gripe muligheten og gjøre biogass til en bærende del av energiforsyningen. Det vil være et valg for klimaet, for beredskapen og for framtiden i Arktis.

Har du noe på hjertet, eller vil du fortsette denne debatten? Vi tar gjerne i mot leserinnlegg og kronikker på post@svalbardposten.no. 

Midlertidig betyr ikke uforpliktende. Å vente på den perfekte løsningen er ingen løsning.

Binder Svalbard til resten av verden