Kronikk:
Det russiske problem
Longyearbyens reiseliv har tatt et klart standpunkt; vi gjør ikke business med den russiske stat, som indirekte kan understøtte krigføringen i Ukraina.
Reiselivssjef Ronny Brunvoll i Visit Svalbard og styreleder Ronny Strømnes i Svalbard Reiselivsråd.
Foto: Visit Svalbard
Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Siden Svalbard Reiselivsråds eksklusjon av Trust Arktikugol fra det lokale turismesamarbeidet høsten 2022, har standpunktet styrket seg. Likevel registrerer vi at mange i våre omgivelser gjør andre valg, noe som bekymrer.
Russland under Putin driver fortsatt en hensynsløs og brutal krigføring i Ukraina, snart 3,5 år etter den forsøksvise fullskalainvasjonen av nabolandet. Russland eier og driver også Barentsburg og Pyramiden, gjennom Trust Arktikugol og dets turismebrand «Arctic Travel Company Grumant». En krone inn til turismeaktiviteten i de russiske bosetningene på Svalbard kan dermed ses som et indirekte bidrag til den russiske stats videre krigføring i Europas midte.
Derfor er det etter vårt syn fortsatt ikke riktig å ha et økonomisk samarbeid med de russiske interessene på Svalbard. Dette standpunktet, som fikk over 80 % tilslutning blant medlemmene i Svalbard Reiselivsråd høsten 2022, har av flere årsaker styrket seg med årene. Den russiske krigføringen i Ukraina har utviklet seg i en stadig mer brutal retning, med økende angrep mot sivile mål. Samtidig ser vi tegn til at Russland forsøker å undergrave og destabilisere demokratiske strukturer i Europa, også i Norge. Lokale forhold på Svalbard påvirkes også, der det russiske selskapet Trust Arktikugol fremstår som stadig mer politisert.
Det statseide selskapet har ved flere anledninger stått bak aktiviteter som kan oppfattes som symbolsk og politisk påvirkning, blant annet bruk av ulovlige selvlysende skilt på bygninger i Longyearbyen, militærlignende parader i Barentsburg, samt oppføringen av et stort russerkors i Pyramiden. Krigføring har mange ansikter, så også på Svalbard. Aktivitetene kan således oppfattes som del av en bredere strategi for å markere tilstedeværelse og påvirke lokale forhold.
Med dette som et vedvarende og alvorlig bakteppe, ønsker flertallet av det organiserte reiselivet i Longyearbyen fortsatt ikke å fremme aktivitet som medfører turisme til verken Barentsburg eller Pyramiden. Dette er p.t. ikke ulovlig, men er etter flertallets syn ikke ønskelig eller «moralsk innafor». Selv om Svalbard Reiselivsråd har dette standpunktet, understøttet av Visit Svalbards kommersielle flater og aktiviteter, så er vi ikke i en posisjon hvor vi kan sanksjonere lokale virksomheter som har motsatt syn. Ei heller kan vi nekte gjester å reise til Barentsburg eller Pyramiden. Men vi forsøker likevel å gi så sannferdig og opplysende informasjon som mulig om situasjonen, slik at den enkelte kan gjøre kvalifiserte valg.
Longyearbyens lokalbefolkning kan heller ikke hindres i å reise til Barentsburg eller Pyramiden i fritiden. Verken de som er tilknyttet private virksomheter, eller er ansatt i offentlige etater. Men vi undres likevel over at mange i dag tilsynelatende finner det uproblematisk å ta f.eks. en helgetur til Trust Arkticugols turismeanlegg. Og vi opplever det samtidig som uheldig at verken Longyearbyen lokalstyre eller Sysselmesteren finner å kunne understøtte det prinsipielle standpunktet Longyearbyens største næring har tatt. Vi minner her om at reiselivet ikke er de eneste lokale aktørene som har avsluttet sin samhandling med naboene; så vel kultur- som idrettsutvekslinger er satt på pause.
Krigen er inne i sitt 4. år, og den fortsetter for fullt. En normalisering tilbake til tilstanden før 24. februar 2022 er langt opp og frem. Så også på Svalbard, uansett hva som måtte bli utfallet av de pågående samtalene mellom partene. Vi oppfordrer derfor lokale arbeidsgivere, private som offentlige, til å ta en ny runde og diskutere hva som er greit og ikke greit for egen virksomhet og egne ansatte gitt situasjonen slik den er i dag. På samme vis bør hver enkelt av oss også stille oss selv det samme spørsmålet; er det innafor eller ikke å understøtte russisk økonomi og aktivitet slik stoda nå er?
Tilsvarende bør statsadvokater (ref. Svalbardposten 30.07. og 02.08.) og andre personer i ledende posisjoner fra fastlandet også oppfordres til å reflektere rundt egne valg, før man tar turen til Svalbard. De moralske aspektene vi her har påpekt, men også propaganda- og signaleffektene, er åpenbare forhold som flere bør ta på alvor. Men også i forhold til sikkerhet trengs det en oppvåkning; en mobiltelefon kan forholdsvis enkelt hackes, og sensitiv informasjon komme på avveie. Ledende personer er i så henseende aldri bare privatpersoner, selv om enkelte forfekter så.
Valgene man gjør i livet betyr noe. Etter vårt syn er valget om å late som at alt er som før på Svalbard ikke et moralsk godt fundamentert valg i 2025. 3,5 år etter fullskalainvasjonen i Ukraina er det på tide å minne oss selv om dette. Ikke minst av respekt for de i lokalbefolkningen som er direkte berørt av konflikten, det være seg ukrainere eller regimekritiske russere. Dette er spesielt viktig i et flyktig samfunn som Longyearbyen, hvor stadig kortere botid gjør at det kollektive minnet blir snevrere for hvert år som går. Det organiserte reiselivet står uansett ved sitt vedtak fra 2022, trygge på at konklusjonen fra den gang var den riktige å ta.